Laster innhold, vennligst vent..

Jakten på nazi-bunkerens hemmelighet

Helt siden krigen har det gått rykter om skjulte rom og glemte tunneler under bakken på Frogner i Oslo.

– I dag skal vi forsøke et vågestykke ingen har gjort før oss, sier Øyvind Skarlund på vei ned trappen til kjelleren på Oslo handelsgymnasium.

Den pensjonerte læreren er synlig spent. Under hans gamle arbeidsplass skal det ligge hemmeligheter. Ryktene har gått, forteller han. Helt siden krigen: Om gjenmurte etasjer, hemmelige rom og skjulte tunneler.

– For første gang skal vi prøve å finne det som skal skjule seg i den gamle bunkeren under oss, sier han og åpner døra til den mørke gangen som går under skolegården.

Førerbunkeren i Oslo

«Eingang zum Luftschutzraum. Befehlstand» står det på den svarte ståldøra. «Inngang til tilfluktsrom. Kommandosentral». Herfra skulle den tyske hæren lede det siste forsvaret av den norske delen av Det 3. rike.

– Over oss ligger fire meter armert betong. Under krigen var dette fullstendig bombesikkert, sier Skarlund og ser opp i taket.

For 70 år siden ble disse rommene brukt av noen av verdenshistoriens mest beryktede menn. Her satt Josef Terboven, Hitlers utvalgte til å styre det okkuperte Norge. Her var Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels, på besøk. Sannsynligvis også sjefen for SS, Heinrich Himmler, da han inspiserte det ytterste nord av nazistenes forkvaklede verdensrike.

På veggene henger våpen, kart og bilder fra krigen. I en monter ligger «Mein Kampf» og en gammel Luger-pistol. I rommet ved siden av står store byster av Hitler og Quisling. Bak de store bronsehodene er veggen dekket av en rød fane med hakekorset på hvit bunn. På gulvet står et gammelt maskingevær.

– Klenodiet er Terbovens telefon. Han var direkte underlagt Hitler, så sannsynligvis kom stemmen hans flere ganger ut av dette røret, sier Skarlund og peker på en telefon i en annen glassmonter.

Litt lenger inne ligger rommet der jakten på de hemmelige rommene skal starte.

Øyvind Skarlund

På jakt: Historiker Øyvind Skarlund har i flere år lett etter hemmeligheter i den gamle bunkeren.

Foto: Håvard Lior / NRK

– Hulrom under gulvet

Den smale gangen ender i en liten nisje som stopper halvannen meter inn i veggen. I en ellers effektiv romløsning virker det lille rommet merkelig formålsløst.

– Alle vi har snakket med mener dette er stedet, forteller Skarlund. Under krigen skal en vaskekone ha sett en trapp som gikk herfra.

Bak Skarlund står to menn og pakker ut en kraftig drill og annet utstyr fra store plastkofferter. Når alt er montert skal de bore seg gjennom det tykke betonggulvet. Der kan det ligge en hemmelig etasje som tyskerne murte igjen før de forlot bunkeren våren 1945.

– Her fikk vi utslag i gulvet. Det kan tyde på et hulrom eller andre ting, sier Skarlund.

For noen uker siden var forskere fra universitetet i Trondheim her med georadar. Den kan se ned i bakken, og ga utslag flere steder. De vet ennå ikke hva, men Skarlund håper svarene skal komme i løpet av dagen.

– Nå skal vi undersøke fire eller fem steder, forteller han mens drillen blir klargjort.

Når alt er på plass, starter arbeidet. I det trange rommet er lyden øredøvende, men Skarlund følger spent med på boret som synker ned i betongen.

– Dette er spennende! Her kan det være noe, roper han over støyen og støvet fra drillen.

Tok skolen som hovedkvarter

Etter angrepet på Norge var den tyske hæren på leting etter hovedkvarter. Som sjef for okkupasjonsstyrken ble general Falkenhorst og hans stab innlosjert på KNA-hotellet, nederst i Parkveien.

Fra sitt rom hadde han direkte utsikt mot det røde mursteinbygget som var i ferd med å reise seg rett over gaten. Arbeidet med Oslo handelsgymnasium var nesten ferdig, og Falkenhorst skjønte raskt han hadde funnet det han lette etter.

Etter en rask ombygging flyttet han inn i tredje etasje, på det som nå er rektors kontor. På det flate taket, med utsikt mot Oslofjorden, ble det satt ut kanoner og bevæpnede vakter.

Men stedet hadde visse mangler. Blant annet var det for dårlig beskyttet mot flyangrep.I 1941 startet derfor arbeidet med å grave opp skolegården for å bygge den underjordiske bunkeren, hvor Skarlund nå står og holder seg for ørene.

Førerbunkeren

Norges førerbunker: Under Oslo handelsgymnasium på Frogner ligger Terbovens gamle kommandobunker.

Foto: Even Kjølleberg / NRK

En hemmelig etasje?

Boret spiser seg sakte ned i gulvet, men etter 20 centimeter oppstår problemer. Ledningen til kjølevæsken er tett, og det blir en kort pause mens en ny hentes frem.

Etter nye 30 centimeter er de gjennom gulvet. Boret sveives opp, og i enden av den tunge borekjernen henger et tynt lag pukk. Det er dårlige nyheter.

– Bare pukk? Kan vi gå dypere? Det kan være et lag mellom to etasjer..., spør Skarlund.

Arbeidet starter opp på nytt, men etter enda en halvmeter treffer boret igjen fjell. Første forsøk er en bomtur.

– Til nå har vi bare kommet til solid fjell. De finner ikke ny betong, så det ser ikke ut til å være noe her nede, forklarer en litt skuffet Skarlund.

Etter litt diskusjon og en titt på plantegningene, fortsetter jakten. Utstyret blir demontert og fraktet til neste rom. Der har georadaren gjort utslag på flere steder, sier Skarlund optimistisk.

– Norges mest forhatte mann

Høsten 1944, da krigen gikk mot slutten, flyttet Falkenhorst ut av skolebygget. Fra Lillehammer skulle han lede den tyske hæren i det siste forsvaret mot de sovjetiske styrkene som rykket frem i Finnmark.

Inn flyttet Josef Terboven, Hitlers utnevnte, og mannen som med jernhånd regjerte det okkuperte Norge. Han sto bak drap og tortur av sivile, og beordret blant annet deportasjonen av norske jøder, brenningen av Finnmark og henrettelsen av norske motstandsfolk.

– Terboven var en av Hitlers gamle betrodde. I Norge ledet han SS og Gestapo. Han brukte harde virkemidler, og var kanskje landets mest forhatte mann, forteller Skarlund om han som hadde bunkeren de siste krigsmånedene.

Terboven hadde tidligere holdt hus på Stortinget og på Skaugum, men da faren for britiske flyangrep tiltok, flyttet han inn i tryggere lokaler på Frogner. Oslo handelsgymnasium skulle bli hans hovedkvarter til han sprengte seg selv i luften, 8. mai 1945.

Jakten

Grundig sjekk: Totalt skal det bores fem steder i den underjordiske bunkeren.

Foto: Håvard Lior / NRK

Bunkeren «eksisterte ikke»

– Etter krigen overtok Forsvaret bunkeren, forteller Skarlund mens utstyret blir gjort klart på nytt. Tilbake i rommet med de gamle våpnene på veggen skal det bores både i vegger og gulv.

– Vi visste at det var noe her nede. Vi så jo folk i uniform komme og gå fra inngangen i Parkveien, og vi kunne se døra i kjelleren. Men hver gang vi spurte Forsvaret, eksisterte bunkeren simpelthen ikke. «Hva snakker dere om?», svarte de bare...

Så, i 1998, kom en telefon fra Forsvaret: «Vil dere ha bunkeren?»

– Da kunne ikke inspektøren på skolen dy seg, og spurte tilbake «Hvilken bunker?». Men så fikk vi den altså, ler Skarlund, før boringen starter og det blir umulig å snakke.

Boringen i gulvet gir samme resultat som i forrige rom. Etter et lag med betong, treffer det bare pukk og fjell.

– Nå har han kommet én meter ned, og det ser ikke ut til å være noe her heller, sukker Skarlund og stikker lommelykten ned i hullet.

En ny undersøkelse, denne gangen i veggen, gir heller ikke resultatet han håper på. Etter 30 centimeter står det tynne boret bom fast.

– Kan det være armeringer? Spør Skarlund. Boreeksperten nikker bekreftende, før han drar boret ut og undersøker med et skrujern.

– Nå vet jeg ikke helt hva jeg tenker... Nå har vi forsøkt tre steder, men treffer ingen ting. Men vi kan ikke la noe være uprøvd, sier Skarlund mens utstyret pakkes sammen til et nytt forsøk.

I Falkenhorsts personlige bunker

Etter tre resultatløse forsøk vil Skarlund over gaten, til KNA-hotellet. Her, i det som var Falkenhorsts personlige bunker, vil han gjøre et siste forsøk.

– Radaren ga ikke utslag, men det er bare ti meter unna bunkeren under skolen. Det kan ha vært en gang som bandt dem sammen, forteller han mens drillen blir satt sammen for siste gang.

Gulvet er tykkere her, og flere ganger må det byttes til lengre bor. Etter en stund, når borekjernen hentes ut, er det nok en gang bare småstein og grunnfjell.

– Hva sier den praktiske mannen? Akkurat det samme? Da er vi nok i ferd med å komme til en foreløpig konklusjon. Det er dessverre ingen ting som tyder på at det er noen hemmelige rom her heller. Skarlund pirker med skotuppen i den tunge betongsylinderen.

– Jeg er nok litt skuffet, ja... Det ville vært en sensasjon om vi hadde funnet noe. Men nå har vi i det minste gjort alt vi kan og kan legge ballen død for denne gang, sier Skarlund og går tilbake mot utgangen.

Etter seks timers jakt har ikke bunkeren under Oslo handelsgymnasium blitt noe større. Skjuler den hemmeligheter, har den ikke røpet noen av dem i dag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..