Nesten hvert år siden tidlig på 80-tallet har oljeselskapene og kystvakten arrangert øvelser på Frigg-feltet, der man slipper olje på vannet og samler den opp. På øvelsene blir både nytt og eksisterende oljevernutstyr testet.
Bris gir begrensninger
Brennpunkt har gjennomgått rapportene fra samtlige øvelser.
De viser at i gjennomsnitt 65 prosent av oljen som slippes på vannet ble samlet opp. Gjennomsnittlig vind på disse øvelsene var mellom 6 og 9,5 sekundmeter, som vil si laber til frisk bris. Og gjennomsnittlig bølgehøyde var under to meter.
SINTEF har observert øvelsene og konkluderer med at oljevernutstyret har store begrensninger.
- Se og lenker til et utvalg nyere rapporter til venstre.
Mister alt i vanlige bølger
Ved tre meters bølger, mister lensene nesten all oljen, forteller Tore Aunaas i SINTEF.
Foto: Bjørn Frode Holmgren / NRKForskningssjef Tore Aunaas i SINTEF Marine Miljøteknologi, Norges ledende forskningsmiljø på oljevern, sier at oljelensene har store begrensninger selv i godt vær.
— Vi ser at allerede ved én meters bølgehøyde begynner oljelensene å miste olje. Ved to meters bølgehøyder er de bare 70-80 prosent effektive, og ved tre meters bølger mister oljelensene omtrent all oljen, sier forskningsjef Tore Aunaas til NRK Brennpunkt.
I følge SINTEF oppstår tre meters bølger på havet i rundt 10 sekundmeters vind, som tilsvarer frisk bris.
- Se hele Brennpunktsendingen:
Ubrukelige i sterk strøm
Det er mye fokus på dårlig vær og bølgehøyder i debatten om oljevern. Men strømforholdene er minst like viktige.
Operasjonsdirektør Steinar Solvang i NOFO forteller at strøm i sjøen kan gi utfordringer for lensene.
Foto: Bjørn Frode Holmgren / NRKBåde produsenter av oljelenser og SINTEF bekrefter at tradisjonelle oljelenser ikke kan bevege seg raskere i vannet enn med én knops hastighet, uten å miste olje.
Steinar Solvang i Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) bekrefter at strømforholdene utenfor Lofoten kan skape problemer for oljevernutstyret:
— Der er nok strømmen betydelig høyere enn vi er vant til. I enkelte kyststrøk har vi målt strøm på 3 knop, og dette kan skape operasjonelle utfordringer, sier operasjonsdirektør Steinar Solvang i NOFO.
Forskningssjef Tore Aunaas i SINTEF er atskillig tydeligere på hvilke problemer strøm på 2-3 knop kan medføre hvis utslippet skjer nær land.
— Har du mer enn to knop strøm, reduserer du effektiviteten. Du kan la oljelensa drive med strømmen, men da får du tak i mye mindre olje fordi du kommer lenger og lenger unna utslippet. Til slutt mister du kontrollen og olja ryker på land.
Statfjord-utslippet
I desember 2007 skjedde det nest største utslippet av råolje på norsk sokkel. Da lekket det ut 4000 tonn olje ved omlasting på Statfjord A. Det var i underkant av fire meter bølger. I januar er er bølgehøyden over 3-4 meter annenhver dag både i Nordsjøen og utenfor Troms og Finnmark.
Tilgjengelig oljevernutstyr var raskt på plass, men lensene greide ikke å ta opp noe olje. I slike værforhold blir mye av oljen pisket ned i sjøen. Fordi utslippet skjedde langt fra land, nådde oljen aldri norskekysten.
Stort utslipp nær land
Norlense tester oljelense for hav.
Foto: Bjørn Frode Holmgren / NRKSINTEF mener at norsk oljevernutstyr ikke vil kunne håndtere et like stort utslipp hvis det skjer 30-40 kilometer fra land.
— Vil man kunne stoppe et utslipp tilsvarende det på Statfjord A hvis det skjer 40 kilometer fra land i frisk bris?
— Nei. Det er min påstand at da vil man ha store problemer, sier forskningssjef Tore Aunaas.
Goliat-krav gir presedens
Norske oljeselskaper må rette seg etter de kravene Statens forurensingstilsyn (SFT) stiller til oljevernberedskap, før de får utvinningstillatelse. For Goliat-feltet blir ikke kravene klare før om tre-fire år, men Stortinget forutsetter at beredskapen skal være like god som eller bedre enn beredskapen i Nordsjøen.
— Er den beredskapen tilstrekkelig når man kommer så nær land som på Goliat?
— Svaret må være nei. Man må forbedre det eksisterende ustyret. Og det er jo fordi man stiller mye strengere krav til kapasitet og effektivitet, fordi det er så kort drivbane-tid til land.
— Må man komme opp med nye oppfinnelser for å greie det?
— Ja. Vi er i mye kontakt med smarte folk som har løsninger, men det er mangel på finansiering og det finnes ikke bærekraft hos de små bedriftene til å gjøre det, sier forskningssjef Tore Aunaas i SINTEF.
