Både under etterforskning og når saker skal opp for retten er trusler et stort problem for både politi og rettsvesenet.
– Dette er mer alvorlig og har mye større tyngde når det kommer fra miljøer knyttet til organisert kriminalitet. De behøver ikke en gang være bokstavelige, det holder at en melding når fram, forteller statsadvokat Jan Glent.
Etter de voldsomme oppgjørene mellom Bandidos og Hells Angels på 90-tallet var han en av påtalemaktens frontfigurer for å få utarbeidet en nordisk handlingsplan mot MC-kriminalitet.
Lærte av MC-krigen
Selv vage trusler kan det nå dømmes strenge straffe for. Det bekreftes av Statsadvokat Jan Glent.
Foto: Maria Nakken / NRK– Erfaringene fra den såkalte MC-krigen fra 1995 til 1997 viste oss hvordan blant annet tause vitner og trusler gjorde at vi ikke kom i mål med etterforskningen. I 1998 ble jeg innkalt til riksadvokaten til en erfaringsoppsummering, som igjen førte til at politiet fikk tilgang til bedre metoder, så som hemmelig ransaking og kommunikasjonskontroll mot disse miljøene. Vi ba også om strengere bestemmelser knyttet til trusler og påvirkning. Det igjen ga oss straffelovens paragraf 132A, forteller statsadvokat Jan Glent.
Trusselparagraf
Paragraf 132A går direkte på forhold der for eksempel MC-kriminelle bruker sitt eget eller klubbens renommé som en fryktforsterker, og derfor ikke trenger å være så bokstavelig i sin truende adferd overfor vitner eller andre. Det kan være tilforlatelige ting, som med tanke på represalier fra for eksempel Hells Angels er egnet til å skape alvorlig frykt. Uttrykk som "vi vet hvor du bor", "du kan måtte få svare for dette" eller lignende kan være nok til å skremme.
– Vi oppnådde to ting med paragraf 132A. En markant skjerping av straffene, og å kunne ramme selv de vage truslene, for eksempel bare basert på uønsket oppmerksomhet, forteller statsadvokat Jan Glent. Han påpeker at det ikke er alle som er klar over hvilke muligheter denne lovparagrafen gir. – Det er viktig at alle som kan være utsatt er oppmerksomme på paragrafen, og bruker den, understreker han.
Straffer motarbeiding
Lovparagrafen skal beskytte aktører i rettsvesenet. Det vil også si vanlige folk som blir utsatt for trusler og vurderer å anmelde forholdet.
Den innledende lovteksten er som følger: "For motarbeiding av rettsvesenet straffes den som som med vold, trusler, skadeverk eller annen rettstridig adferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste".
Det er gjennom paragrafen nå straffbart både å prøve å påvirke noen til for eksempel ikke å vitne eller anmelde, selv med vage trusler. Det samme hvis noen prøver å hevne seg på noen som for eksempel vitner eller anmelder. Strafferammen er fem års fengsel, og opp til ti år under skjerpende omstendigheter.
Sikkerhetsopplegg for vitner
Statsadvokat Jan Glent kjenner til at det blant annet i rettsaker knyttet til Hells Angels kan være et problem at grupper av medlemmer med vester opptrer i eller ved rettssalen.
- Les også:
– Her skal vi ta spesielle forholdsregler. Det skal lages et sikkerhetsopplegg rundt vitner i slike saker. Det skal blant annet være politi til stede i salen. Vitner skal få gå trygt inn og ut av salen. Straffedømte medlemmer kan bortvises, med mere, forteller Glent.
NRK Brennpunkt kjenner til at det er store forskjeller på hvordan dette håndteres i retten i Oslo, i forhold til ute i distriktet. Statsadvokaten bekrefter at rettsvesenet utenfor Oslo ikke alltid forbereder sakene sikkerhetsmessig i forhold til hvilket miljø man har med å gjøre.
- Les også:
Frykt som verktøy
Hells Angels-medlemmer er ikke alene om å bruke generell frykt for organisasjonen sin som et verktøy for å drive egen business uforstyrret. Ifølge Den Europeiske politiorganisasjonen EUROPOL har folks generelle frykt for de kriminelle gruppene mye å si for hvor mye makt og innflytelse grupper som for eksempel Hells Angels har.
Tips for samfunnets kamp mot organisert kriminalitet:
Dokumenter:
