I fjorten år drev Sammenslutningen Svalstuen med tiltak for ungdom, som et av få barnevernskollektiv her i landet. Hit kom ungdom med til dels store relasjonsskader og adferdsproblemer. På Svalstuen bodde de sammen med medarbeiderne og deres familier. Her fikk ungdommene omsorg og lærte seg å bygge opp trygge relasjoner igjen sammen med de ansatte.
Helvete ble trygghet
- I starten var det et helvete å være her, -jeg hadde ikke lyst til å være her i det hele tatt. Det føltes veldig langt unna der jeg kom fra, forteller Camilla fra Drammen. Etter ett år fant hun seg til rette og følte at Svalstuen gav henne den tryggheten som skulle til for å komme videre i livet. Der ville hun gjerne bli boende.
Det fikk hun ikke.
Tapte konkurransen
Svalstuen hadde ikke lenger det økonomiske grunnlaget som skulle til for å holde driften i gang. I de statlige anbudsrundene hvor institusjonene må konkurrere om barnevernsbarna ble ikke Svalstuen tildelt nok plasser til å opprettholde driften.
- Vi klarer oss ikke i konkurransen som er blitt rådende i barnevernet nå, sier seniorkonsulent Tove Solum ved Svalstuen. I følge regelverket skal kvalitet og pris vektes likt i anbudsrundene, men flere erfarer at prisen får hovedfokus i forhandlingene.
- Barn settes ut på anbud og vi skal konkurrere om å gi dem et tilbud. Etter vår erfaring er det prisen som veier tyngst, sier Solum.
Pris eller kvalitet
Tove Solum får støtte fra Organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB). Generalsekretær Hedda Ibsen sier at mange institusjoner er i samme båt som Svalstuen. Flere har allerede gått konkurs og andre institusjoner klarer så vidt å holde seg flytende i kjølvannet av anbudsrundene til det statlige barnevernet (Bufetat).
- De sier at kvalitet teller mer enn pris, men vår erfaring viser det motsatte, hevder Ibsen.
Til Trøndelag
En uke før Camilla måtte flytte fra Svalstuen fant barnevernet en ledig plass til henne, 60 mil fra hjemstedet hennes, på en av institusjonene til en stor privat barnevernaktør i Trøndelag.
- Det føles som et stort svik, forteller Tove Solum på Svalstuen. - Et svik fordi vi har tatt henne inn og hun er blitt en del av fellesskapet vårt. Jeg opplever at disse ungdommene blir kasteballer i systemet. De er jo helt nederst og blir offer for alt som ikke fungerer i systemet.
- Reformen rakner
Tove Solum mener at barnevernsreformen ikke er på plass og opplever at det begynner å rakne i den ene enden før man er i mål med reformen.
- Den ene delen av systemet er dem som sitter på toppen og som sier at alt går fint. Og så snakker du med dem i den andre enden, de som har ansvaret for plasseringene og som skal finne plasser til ungdommen. De forteller at de er kjempefortvilet. Camilla opplever nå at hun er blitt et offer i systemet og må ta til takke med det de finner til slutt, sier Solum.
Les mer om:
