NRK Meny
Normal

Tror du melet du kjøper er norsk?

Vi importerer mellom 80 og 90 prosent av alle kornvarer vi spiser i Norge. Det norskproduserte kornet går stort sett til dyrefôr.

Melhylle i butikken

Du kan regne med at minst 80 prosent av alle kornvarer du spiser i år kommer fra utlandet. Melet du kjøper i butikkene nå består stort sett av utenlandsk korn, blandet inn med litt norsk.

Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Du trodde kanskje at melet i posen fra Møllerens og Regal kommer fra de norske kornåkrene? Kornet er riktignok malt i Norge, men mesteparten kommer fra andre land.

I fjor måtte vi importere rundt 260.000 tonn matkorn for å dekke behovet vårt, og norskandelen var da nede i 15 prosent.

For 2012 viser foreløpige prognoser fra Norske Felleskjøp at norskandelen vil ligge på rundt 20 prosent, dersom innhøstingen går som forventet. Men allerede nå frykter flere bønder at vi har nok en dårlig kornhøst i vente.

I tillegg til matkornet vi importerer, kjøper vi enorme mengder bakervarer, kakemikser, deiger og halvstekte brød fra utlandet.

Lars Fredrik Stuve

Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Norske Felleskjøp, er bekymret for utviklingen i norsk matproduksjon.

Foto: Norske Felleskjøp

– Det er en stor bekymring for hele verdikjeden at importen øker så sterkt, sier Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Norske Felleskjøp.

Norsk korn går til dyra

Mesteparten av kornet vi spiser kommer fra Tyskland, USA og Kasakhstan, i tillegg til mange andre land som stort sett har mye gunstigere klima enn Norge.

– Været i Norge er veldig avgjørende for avlingene, og er årsak til store årlige svingninger, sier Stuve.

Mye nedbør forringer kvaliteten slik at det ikke holder mål som matkorn. Kornet blir likevel høstet og brukt til dyrefôr. Selv om kornet da kommer til nytte, er det en dårlig ressursutnyttelse og reduserer inntektene til bøndene.

Grisunge får kraftfor

Når det norske kornet ikke holder mål som matkorn, er det ofte mer enn bra nok for husdyra. Behovet for kraftfôr er stort, og vi må importere over 400.000 tonn korn for å dekke behovet til dyrefôr. Dette kommer i tillegg til matkornimporten.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Den største trusselen

Været er ikke eneste årsak til det store importbehovet. Nedbygging av matjorda i Norge er kanskje det største problemet, og det mest alvorlige på sikt.

– Kornarealet synker i gjennomsnitt med 30.000 - 40.000 dekar i året. Jorda blir brukt til industri og boliger, og noen legger om fra kornproduksjon til gress fordi det er mer lønnsomt.

Les også: Norsk matjord forsvinner

– Videre nedbygging er den største trusselen for fremtiden, sier Stuve.

Butikkbakte brød

Det kalles ofte butikkbakte brød og bagetter, og dreier seg i stor grad om halvstekte importvarer som stekes ferdig i butikken.

Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

Ferdigvareimporten eksploderer

Kornimporten dreier seg hovedsakelig om hvete, det er denne kornsorten vi bruker mest.

Når det gjelder bygg er vi selvforsynt med dette, og så godt som selvforsynt med havre i gode år.

Glansperioden var fra 2004-2008, da var det 75 prosent norsk selvforsyning av matkorn i Norge. I årene etter dette har det vært dårlige avlinger, mye på grunn av været.

Men også andre faktorer spiller inn. Ferdigvareimporten av brød, halvstekte bakervarer, deiger og kakemikser øker dramatisk. Tall fra Statens Landbruksforvalting viser at importen av brøddeig økte med 36 prosent mellom 2007 og 2011. Samtidig økte import av brød med 11 prosent, kaker med 12 prosent og «øvrig bakverk» med 21 prosent.

Beregninger fra Norske Felleskjøp viser at kornandelen i importerte bakervarer, såkalt RÅK-import, utgjør omlag 100.000 tonn korn.

Kakemikser

Det er stadig større utvalg av kakemikser i butikkene, mesteparten er laget av importvarer.

Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

– Det er veldig gunstig å importere halvstekte brød og andre bakervarer. Det skyldes at kostnadene i bakeribransjen i Norge ligger høyt over andre land i Europa. Vi er ikke konkurransedyktige. Kjedene står fritt, og har etter hvert blitt proffe på å etablere varestrømmen fra utlandet, forklarer Stuve.

Selvbergingen forsvinner

Selvbergingsprinsippet er et av de viktigste argumentene for å opprettholde det norske landbruket.

– Norske myndigheter har et beredskapsansvar. Vi bør ha en beredskapsplan dersom det ikke lenger er fri tilgang på verdensmarkedet, sier Stuve, og viser til at Russland i 2010 stoppet eksporten i frykt for ikke å ha nok til eget forbruk.

Han mener vi må snu utviklingen nå, og han tror det er mulig.

– Samfunnet må akseptere at vi driver kornproduksjon i en del av verden hvor det er marginalt. Jeg tror ikke det er mulig å tilpasse seg verdensmarkedet, men Norge må ta et eget ansvar for matsikkerhet. I det store bildet er ikke dette kostbart, det er snakk om prioriteringer.

Ivar Gaasland

Ivar Gaasland har i sin doktoravhandling i 2010 skrevet at støtten til landbruket kan kuttes med 60 prosent. Han mener mat bør produseres der det er mest gunstig prismessig.

Foto: SNF

Mener vi kan kutte i norsk landbruk

Seniorforsker ved Samfunns- og næringslivsforskning i Bergen, Ivar Gaasland, mener det blir gitt for mye støtte til norsk landbruk. Han ser ikke problemet med utviklingen i retning av mer import.

– Fra et samfunnsøkonomisk utgangspunkt synes jeg ikke dette er urovekkende. Det er kostbare produksjonsforhold i Norge, og det er ikke lønnsomt uten støtte. Jeg er ikke mot produksjonen, men synes ikke det er et offentlig ansvar å støtte dette, sier Gaasland.

Han synes maten bør produseres der produksjonsforholdene er best tilrettelagt. Når det gjelder kornproduksjon er klimaet i andre land mye bedre, men Norge har også sine fortrinn på andre områder.

– I Norge har vi et fortrinn i matproduksjonen når det gjelder fisk.

Han synes likevel det er viktig å ta vare på kulturlandskapet, og mener det offentlige har et ansvar for å legge til rette for matsikkerhet.

– Det kan gjøres gjennom beredskapsplaner og ved å holde en del areal tilgjengelig for fremtidig produksjon. Det betyr ikke at vi skal produsere mest mulig under normale tider, men det kan for eksempel gjøres ved å holde arealene åpne og gresskledde, sier Gaasland.

Les også: – Som himmelen for en bonde fra Norge

Les også: – Norsk mat blir dyrere, og grensehandelen vil øke

  • Se mer om dette temaet i NRK-serien «Status Norge: Bondelandet» (2:3). Mange bønder legger ned gårdsdrifta i det karrige, langstrakte fjellandet vårt. Vil norsk landbruk klare seg i en moderne verden?
    * NRK2 19/9 klokka 20:45
    * NRK1 23/9 klokka 22:30