Kan gi kvinnen lik skilsmisse­rett, velger å ikke gjøre det

De siste to årene har over 750 pakistanere fått lov til å bosette seg i Norge, fordi de har giftet seg med en som bor her. Rundt 350 av disse var med en norsk statsborger.

For å få opphold må de søke Utlendingsdirektoratet (UDI) om familiegjenforening.

I forbindelse med NRK Brennpunkts prosjekt Ære, har vi fått UDI til å gå gjennom søknadene for første halvåret av 2023.

Undersøkelsen viser at kvinnenes selvstendige rett til skilsmisse rett og slett var tatt fra dem da de giftet seg i Pakistan. Men dette legges det ikke vekt på når UDI vurderer søknaden om å hente ektefelle fra Pakistan til Norge.

For det har ikke UDI mandat til.

– Dette er helt forferdelig. Reglene må endres med én gang slik at familiegjenforening ikke gis når kvinner er nektet skilsmisse, sier stortingsrepresentant Abid Raja.

Kvinner har ikke lik rett til skilsmisse

Dersom en mann ønsker skilsmisse i Pakistan, trenger han bare å si «Talak», som betyr skilsmisse, tre ganger til sin kone. For at skilsmissen skal gjelde må han så innen 90 dager registrere den hos myndighetene.

En kvinne derimot, har ikke den samme retten.

Dersom mannen ikke går med på hennes ønske om skilsmisse, må hun gå familierettens vei med mekling. Hun kan da få skilsmisse dersom mannen for eksempel er voldelig, impotent eller ikke klarer forsørgeransvaret.

Denne diskrimineringen førte til at kvinnebevegelsen i Pakistan tidlig på 1960-tallet fikk kjempet gjennom en egen kolonne i den pakistanske ekteskapskontrakten, kalt «Nikahnama».

I kolonnen stilles spørsmålet: «Har ektemannen gitt hustruen rett til skilsmisse?» Formålet var å gi kvinnen en mulighet til å få slått fast en selvbestemt rett til skilsmisse ved inngåelse av ekteskapet.

Nå viser det seg imidlertid at det store flertallet av menn svarer «nei» på spørsmålet om de vil gi sine koner retten til skilsmisse. Også når den ene ektefellen er norskpakistaner.

24 av 25 uten selvstendig rett til skilsmisse

Bevisene for dette ligger nettopp i Nikahnama’ene som legges ved søknaden om familiegjenforening til UDI.

I hele 24 av de 25 søknadene UDI så på, var retten til skilsmisse for kvinnene bevisst ikke gitt – av ektemannen eller andre i familien.

– Vi mener at disse tallene er representative for alle søknader fra Pakistan og samsvarer med vår oppfatning om at det er helt vanlig å ikke gi kvinner en skilsmisserett, sier Rolf H. Anthonisen i UDI.

Denne praksisen gjelder ikke bare kvinner bosatt i Pakistan. Åtte av de 24 søknadene gjelder norsk-pakistanske kvinner bosatt i Norge, som har reist til Pakistan for å gifte seg.

Med andre ord gjaldt en tredjedel av sakene norske kvinner med pakistanske ekteskapskontrakt hvor de er fratatt retten til fri skilsmisse.

– Det er helt forferdelig

– Det er helt forferdelig at ektemenn på denne måten nekter kvinner å ha selvstendig rett til skilsmisse allerede når de gifter seg, sier Raja, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Selv om kvinnene etter norsk lov kan søke om en «norsk» skilsmisse etter egen vilje hos Statsforvalter, mener Venstre-politikeren at kvinner lett kan styres av det som står i deres ekteskapskontrakt fra Pakistan.

– Kvinnene tror på islam, livet etter døden og sosiale normer fra hjemlandet. Veldig mange av dem vil derfor føle seg religiøst bundet av at det står i deres Nikahnama at de ikke kan skilles, forklarer Raja.

Hadia Tajik, justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, er også klar i sin tale.

– Å kunne forlate et ekteskap som ikke fungerer burde være en selvsagt rettighet for både kvinner og menn – uansett hvor i verden ekteskapet er inngått, sier hun.

UDI bundet på hendene av politikerne

For å få godkjent familiegjenforening med ektefelle finnes et 40-talls vilkår. Alt fra gyldige dokumenter, at ektefellen er myndig, til at ekteskapet er inngått frivillig settes som betingelse for at ektefelle får oppholdstillatelse i Norge.

– Dersom vi mener at det er sannsynlig at et ekteskap er inngått under tvang, gir vi avslag på familiegjenforening, forklarer Anthonisen, fagansvarlig for familiegjenforening i UDI.

Kvinners rett til skilsmisse, derimot, er ikke et vilkår norske myndigheter setter for å hente ektefelle til Norge.

– Men hvorfor godtar UDI dette; det er jo brudd på norsk lov og prinsippene om likestilling?

– Ja, men lik rett til skilsmisse er ikke et vilkår for familieinnvandring. I Norge har vi, som i andre land, valgt å godta ekteskapskontrakter som er lovlig inngått i andre land, svarer Anthonisen.

– Har gått under radaren

– Dette har gått under radaren, selv for meg som jobber mye med disse spørsmålene. Reglene for familiegjenforening må endres med én gang. Vi kan ikke ha det slik, sier en opprørt Raja.

Venstremannen mener at Nikahnama’ene som legges ved søknadene til UDI kommer til å endres over natta, hvis det blir krav om at kvinnens rett til skilsmisse må stadfestes der.

Hadia Tajik overlater til sin stortingskollega Lene Vågslid i kommunalkomiteen å kommentere vilkårene for familiegjenforening.

– Jeg mener man bør vurdere å innføre et krav om at kvinners skilsmisserett ikke er forsøkt avtalt bort for å kunne få familiegjenforening til Norge, sier Vågslid i Arbeiderpartiet.

Ville ha erklæring «på ære og samvittighet»

Allerede for 20 år siden tok politikere opp mangelen på skilsmisserett for muslimske kvinner som kom til Norge på familiegjenforening.

I et forslag, støttet av alle partiene på Stortinget, gikk man inn for at ektefeller som skulle gjenforenes i Norge måtte gi hverandre et løfte.

Forslaget lød som følger:

«Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like formelle rett til skilsmisse.»

Prinsipielle innvendinger fra forskjellige hold førte imidlertid til at det ikke ble gått videre med forslaget.

– Det er helt uakseptabelt at ikke dette ble fulgt opp. Det er tydelig at dette bare ble lagt i en skuff, blant annet på grunn av innvendinger fra religiøse krefter som ikke ville gi kvinner denne friheten. Dette er betegnende for hvordan vi har havnet der vi er nå, sier Frps leder Sylvi Listhaug.

Hun varsler at Fremskrittspartiet kommer til å legge fram et nytt lovforslag.

– Det er viktig at vi raskt får gjort de endringene som gjør at både menn og kvinner har lik rett til skilsmisse, sier Listhaug.

Mens Nikahnama i Pakistan faktisk gir kvinner en mulighet til å få avtalt lik rett til skilsmisse når ekteskapet inngås, er situasjonen verre i andre land. I land som Afghanistan og Irak har ikke kvinnebevegelsen kommet like langt.

– I den afghanske ekteskapsattesten finnes det i de fleste tilfeller ikke et eget punkt med spørsmål om kvinnen kan få rett til skilsmisse. Vår forståelse er at det er uvanlig for kvinner å få selvstendig rett til skilsmisse i Afghanistan, sier Anthonisen i UDI.

Norges lover gjelder

Barne- og familiedepartementet ser på sin side ingen grunn til å endre på praksisen når det gjelder familiegjenforening og kvinners rett til skilsmisse. De viser til norsk lov og at alle kvinner i Norge har rett til å søke om skilsmisse.

– Det å ikke respektere regler for skilsmisse i Norge kan være medvirkning til tvang, som er straffbart, skriver Jonas Kambestad Hågensen, kommunikasjonsrådgiver i departementet, i en e-post.

Han lister opp en rekke tiltak som er igangsatt for å bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Og samarbeid med tros- og livssynssamfunn om å styrke integrering, bedre likestillingen og øke kunnskapen om norsk lov.

Se hele NRK Brennpunkts serie Ære:

Rettelse 8.2 kl 10:36: Siste mellomtittel er endret fra «– Ikke formålstjenlig» til «Norges lover gjelder».

Rettelse 9.2 kl 15:35: I det øverste avsnittet har vi lagt til at av de 750 pakistanerne som kom til Norge, var rundt 150 gift med en norsk statsborger.

Rettelse 12.2 kl 13:23 Tallet på norske statsborgere er endret fra «rundt 150» til «rundt 350». Begge tallene er fra UDI. 150 er basert på personen i Norge sitt første innvandringsgrunnlag. 350 er basert på personen i Norge sitt oppholdsgrunnlag.