Norsk matjord forsvinner

Hopp til innhold

I Vestby i Akershus ligger de flotte jordene tett i tett. Jordbrukskommunen ligger i et av områdene som produserer mest matkorn i Norge, men også her er bøndene under press fra andre næringsinteresser.

– Dette er litt klassisk. Her er et stort, fint og flatt jorde som ligger midt i et trafikknutepunkt. Dermed blir det interessant å starte med andre ting her, for eksempel handel, sier Svein Stubberud og ser ut på kornåkeren han leier.

IKEA har bestemt seg for å bygge nytt varehus i Vestby, og nå står kornbonden i fare for å miste et av sine beste jorder til møbelgiganten. Beskjeden fra grunneier var at så fort årets korn var i hus, skulle byggearbeidet begynne.

Omreguleringen av jordet er ennå ikke avgjort, men Stubberud er ikke optimistisk.

– Trist å miste jorda

Stubberud er en av stadig færre kornbønder i Norge. I norsk målestokk driver han stort, og eier eller leier 20 gårder i området som på mange måter utgjør «Norges kornkammer».

Fra neste år kan det altså bli en kornåker mindre.

– Det er trist hvis jeg mister denne jorda. Personlig har jeg ikke noe imot IKEA, eller at de etablerer seg her. Men jeg synes det er litt rart å bruke den beste matjorda når vi har så mye uproduktivt land å bygge på, sier han.

• Les: Tror du melet du kjøper er norsk?

• Les: – Som himmelen for en bonde fra Norge

Landbruksjorda forsvinner

Norge er et lite land, også når det gjelder jordbruk. Bare i underkant av tre prosent av landarealet utgjør dyrkbar mark, og av dette igjen er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har en lavere andel.

Hvert år har det i gjennomsnitt forsvunnet nesten 15 000 mål matjord. Statistisk sentralbyrå anslår at kornarealet har blitt redusert med hele 20 prosent siden 1991.

Boliger, næringsliv og veier legger beslag på det meste av dette.

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier til NRK at store mengder dyrket mark allerede har forsvunnet, men at det fremover vil bli jobbet hardt for å styrke jordvernet.

– Vi trenger all den matjorda vi har i Norge. Gjennom den nye plan- og bygningsloven som er under innføring, har vi tatt en rekke grep for å hindre ytterligere nedbygging.

I følge landbruksministeren vil den nye loven sørge for et mer permanent vern av dyrket mark. Det skal bli vanskeligere for de enkelte kommunene å omregulere jordbruksland til andre formål, for eksempel handel. I tillegg vil Fylkesmannen få større muligheter til å komme med innsigelser når slike uønskede omreguleringer blir foreslått.

– Kortsiktig og uklokt

Landbruksministeren mener utviklingen går i riktig retning, og at flere har fått forståelse for hvor viktig det er å ta vare på de knappe landbruksområdene.

– Det er dessverre slik at det alltid vil være press på dyrket mark. Etter min mening er det kortsiktig og uklokt å ødelegge en så verdifull ressurs.

– For meg blir dette en «generasjonssak», der det handler om å overlate landet til neste generasjon i en litt bedre tilstand enn da vi tok over. Da blir det feil å bruke den beste matjorda vår til boliger.

– Regjeringen satte seg i 2004 et mål om å redusere den årlige nedbyggingen med 50 prosent. Er dette for lite ambisiøst, med tanke på hvor lite matjord som er tilgjengelig?

– Jeg mener det er et godt og ambisiøst mål. Det er også et mål vi er på god vei til å nå. I 2011 ble omkring 6000 mål matjord omregulert til andre formål, det er en nedgang fra over 11 000 mål året før. Så får vi heller presse på videre etter hvert.

• Les: – Rogaland trenger et sterkt jordvern

• Les: – Matjorda taper alltid kampen

Produserer halvparten av eget behov

I Norge har vi ren jord, rent vann og kompetanse til å produsere mat. Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk har hvert land rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning.

I dag produserer vi bare nok mat til å dekke rundt halvparten av vårt eget kaloribehov, resten må vi kjøpe fra utlandet. Nedbyggingen av jordbruksland blir derfor en etisk problemstilling som strekker seg langt utenfor våre egne grenser.

– Hvert år importerer vi mat som kunne mettet hundretusenvis av sultne mennesker ute i verden. For hvert bruk som legges ned, øker presset på det internasjonale matmarkedet, sier seksjonsleder Arnold H. Arnoldussen i Norsk Institutt for Skog og Landskap.

Norsk Institutt for Skog og Landskap er et forskningsinstitutt underlagt Landbruks- og matdepartementet, og har som en av oppgavene sine å kartlegge utviklingen i norsk landbruk.

I følge landbrukseksperten er det grunn til å bekymre seg for fremtiden.

På bare ti år har det i Norge forsvunnet jord som kunne produsert 300 millioner brød årlig. Siden 2. verdenskrig har over en tiendel av vårt begrensede jordbruksareal blitt omdisponert til andre formål, uten at det har blitt erstattet.

For en verden som skal mette en stadig større befolkning er dette en alvorlig utvikling.

– Bare i Europa forsvinner hvert år matjord som kunne brødfødd 200 000 mennesker. Presset på verdens mattilgang øker, og kan i verste fall forplante seg til Norge i form av dyrere mat eller mangel på enkelte matvarer.

– Ekstra sårbare i Norge

De siste årene har det internasjonalt vært store problemer med flom eller tørke, og flere store kornproduserende land har i perioder innført eksportrestriksjoner. Som eksempel nevner han Russland, som flere ganger de siste årene har innført eksportforbud på korn.

I tillegg har USA opplevd sin verste tørke på mange tiår. Internasjonalt vil dette etter all sannsynlighet bety en dramatisk økning i matprisene.

– Folk sier «vi har oljepenger, og kan importere billig fra utlandet». Hvis krisen kommer, er det ikke gitt at vi i fremtiden kan importere all den maten vi trenger. I Norge blir vi ekstra sårbare siden vi i økende grad gjør oss avhengige av import, sier Arnoldussen.

• Les: Tørke i USA kan sende matvareprisene til himmels

Bøndene taper

Den beste matjorda ligger i stor grad nær store byer og tettsteder. Spesielt i områdene rundt Oslofjorden, Stavangerregionen og Trondheimsfjorden. I følge Arnoldussen er dette den viktigste årsaken til at så mye matjord forsvinner.

Etter hvert som befolkningen øker i disse områdene, øker også presset på å bygge boliger og infrastruktur. Det skaper en «mosaikk av nedbygging», der jordbrukslandet bit for bit blir borte.

– Bolig- og næringsareal prises mye høyere enn jordbruksareal. Dermed blir dette et økonomisk spørsmål der bonden ofte ender opp som «taperen», sier han.

Arnoldussen mener nedbyggingen av landbruksjord fremdeles er for høy til at regjeringen skal nå sine mål. Han tror den viktigste utfordringen vil ligge i å overbevise folk om hvor alvorlig problemet er, men han tror ikke det vil bli lett.

– For å sette det litt på spissen: I Norge er jordvern en «bondediskusjon». De som produserer mat er opptatt av dette, resten av oss vil bare ha billigst mulig mat.

NRK-serien «Status Norge: Bondelandet» (2:3). Mange bønder legger ned gårdsdrifta i det karrige, langstrakte fjellandet vårt. Vil norsk landbruk klare seg i en moderne verden?