Dersom alle arbeiderne hadde fått beholde jobbene sine, ville Elkem, ifølge egne budsjetter, tjent 36 millioner kroner i år.
Men direktør for støperiområdet i Elkem, Tor Gule, sier det ikke er nok.
– Seksogtredve millioner kroner høres mye ut, men det er i underkant av det et selskap som Bjølvefossen må ha for å kunne forsvare langsiktige investeringer i de markeder vi opererer.
Mistet jobben, ble vikar
Trebarnsfaren Sverre Linga er en av dem som mistet arbeidet i vinter. Bjølvefossen har likevel beholdt ham og mange andre som korttidsvikarer. Vikariatene varer fra noen dager til flere måneder. Når Brennpunkt treffer Sverre 1. mai, har han jobb i to dager til.
Sverre Linga mistet arbeidet , men er allikevel i jobb ved Bjølvefossen.
– Nei, altså, det er jo frustrerende da, fordi at det er vanskeleg å planlegge videre kva du skal gjera. Eg må jo prøva å få meg noke nytt på sikt, eg håpar jo på at eg kan få jobb som ferieavløyser i alle fall fram til ut august.
1.mai har fått ny betydning
Mens Sverre gjør jobben sin på smelteverket, samles resten av bygden til 1.mai feiring.
Nesten alle de 700 innbyggerne i Ålvik møter opp for å gå i toget. Også fra nabobygdene kommer det folk som vil vise sin støtte. For Sverre og mange andre i Ålvik, har den internasjonale arbeiderdagen fått en ny betydning.
– Eg følte jo tidlegere at 1.mai hadde utspelt sin rolle, på en måte, da. For vi var kommet så langt, syntes eg, at tidene hadde liksom ikkje behov for den store kampdagen lenger, men det betyr jo noke heilt nytt for oss her inne no då, etter det som har skjedd det siste halve året.
100 mann til overs
Det var lokalavisen Hordaland Folkeblad som 20 oktober i fjor kunne fortelle folk i Ålvik at 100 av 245 ansatte snart kom til å miste arbeidet. Det hadde direktøren fortalt på et kommunalt møte om sysselsetting.
Liv Turid Lofthus Osmo leste at hun kunne miste arbeidet i avisen.
Liv Turid Lofthus Osmo, som har jobbet ved Bjølvefossen i mange år, ville knapt tro sine egne øyne da hun leste avisen.
– Og der hadde han blant annet slengt ut at i løpet av ett år så kunne de få hundre mann ifra Bjølvefossen. Det var før fagforeningen var informert eller før noen av arbeidstakerne var informert om at de hadde sånne planer.
Arbeiderne ved Bjølvefossen trodde nedbemanningen skulle skje over tre år, slik bedriftsledelsen og fagforeningen hadde avtalt noen måneder tidligere.
Einar Støfringshaug, hovedtillitsvalgt ved Bjølvefossen.
Hovedtillitsvalgt ved Bjølvefossen, Einar Støfringshaug, var sjokkert.
– Alt som var med informasjonsplikt var jo da klart og tydeleg broten. På den andre siden så skjønte jo ikkje eg særlig mykje av kva som var grunnen for at forutsetningene var endra så drastisk ifra i mai til oktober at bedriften da plutselig hadde et reelt behov for å fjerne så mange årsverk, det var heilt nytt for meg.
Direktørens historie
– Det var ikke bare å sette seg i en krok og bestemme seg, det var en budsjettprosess, sier direktøren ved Bjølvefossen, Fredrik Behrens.
– Det viste seg at budsjettet ville ikke gi den forventede fortjenesten som denne risikoen i denne bedriften krever. Vi forventet en vekst for å få det til, og de seksogtredve millionene målt på kapitalen gav ikke den avkastningen som kreves i en industri med den risikoen vi har.
Direktøren oppdaget at Elkem kunne tjene mer penger på å kutte ut det ene av Bjølvefossens to hovedprodukter. Produksjonen av standard Ferro-Silisium var lite lønnsom, mens spesialproduktet Ferro-Silisium-Magnesium gav store overskudd.
Behrens er ikke i tvil om at han gjorde det rette.
– Og når vi skulle forbedre fortjenesten så var jo det å kutte den minst lønnsomme produksjonen, eller rett sagt den vi tapte på, det enkleste grepet å se i tallene. Bare ved det grepet vi gjorde så forbedret vi bunnlinjen med femten millioner kroner. Og når vi så det så var det jo nokså viktig at vi fortalte styret at den muligheten var tilstede.
Tor Gule, som er styreleder ved Bjølvefossen, bekrefter at direktøren egentlig ikke hadde noe valg.
– Dersom verkets ledelse ikke hadde lagt frem akseptable planer for konkurransekraft fremover så ville selvfølgelig eierne måtte gripe fatt i en slik sak.