NRK Meny
Normal

Nå kommer Sør-Europas arbeidsløse

I fem år har vi hørt om økonomisk krise i Sør-Europa med skyhøy arbeidsløshet. Like lenge har vi ventet en bølge av arbeidsinnvandrere derfra uten at noe skjedde – før nå.

Demonstrerer mot kutt
Foto: Andres Kudacki / Ap

I Spania og Hellas ligger arbeidsløsheten på 26-27 prosent. I tall betyr det 5 millioner i Spania og 1,35 millioner i Hellas. For de unge (15-24 år) er tallene dobbelt så ille. Slik har det gått fra vondt til verre i fem harde år. Og det finnes ikke lys i tunnelen, skal vi tro Europa-kommisjonens prognoser.

Dette burde gitt en innvandringsbølge til det norske arbeidsmarked på lik linje med den vi har sett fra Øst-Europa og Sverige. Men det er først nå effekten blir synlig.

Hellas og Spania øker mest

Hvis en sammenligner rådata fra november 2012 med november 2013, har arbeidsinnvandrere i jobb fra Hellas steget med 49 prosent. Dermed topper nå Hellas listen over land med høyest økning, ifølge uoffisielle tall fra Statistisk sentralbyrå.

I antall ansatte tilsvarer det en økning på 300 personer, så i forhold til de landene som har flest arbeidsinnvandrere i Norge er det fortsatt langt igjen.

Spania ligger på andreplass med 39 prosents økning i forhold til i fjor, men i antall er økningen nesten 900 siden det nå er godt over 3000 spanjoler som jobber i Norge. Portugal har delt fjerdeplass med 32 prosents vekst.

Anders Ekeland

Spørsmålet er om dette vil gi oss en annen type innvandring der du ikke bare får lavtlønte arbeidssøkere, sier seniorrådgiver Anders Ekeland i Statistisk Sentralbyrå.

Foto: Stig Marlon Weston

Seniorrådgiver Anders Ekeland i Statistisk Sentralbyrå understreker at dette ikke er offisielle tall og ikke bygger på noen grundig analyse av arbeidsinnvandringen.

Selv om Spania, Hellas og Portugal ikke er i nærheten av antallet arbeidsinnvandrere fra Sverige, Polen, Litauen og Latvia, representerer den høye veksten fra landene i Sør-Europa likevel noe nytt.

Får vi en «hjerneflukt»?

Dette er et nytt fenomen som vil bli merkbart. Det vi ikke vet, fordi vi ikke har en fornuftig måte å registrere det på, er hvor mange som har høy utdanning, sier seniorrådgiver Anders Ekeland.

Utdanningsnivået i Middelhavslandene er ganske høyt. Samtidig har den økonomiske krisen særlig rammet unge voksne som har gått rett fra utdanning til arbeidsløshet.

– Det mest interessante er om dette innevarsler at vi får en «hjerneflukt» fra Sør-Europa. Med 200 milliarder kroner i oljeinvesteringer hvert år, er det klart det åpner for en annen type immigrasjon, der du ikke bare får de lavtlønnete, sier Ekeland.

Usynlig i statistikken

Svært mange av arbeidsinnvandrerne fra Polen og senere også andre land i Øst-Europa, har blitt rekruttert i hjemlandet av norske bedrifter eller bemanningsforetak. De visste at de hadde arbeid før de kom til Norge.

Folk på jobbjakt i Madrid

Arbeisdløse på jobbjakt i Madrid. Flere har forsøkt seg i Norge uten å bli registrert i statistikken.

Foto: ANDREA COMAS / Reuters

De aller fleste arbeidsløse fra Sør-Europa har derimot kommet til Norge på egenhånd med et desperat håp om å finne arbeid. De som mislyktes og ikke fikk jobb, ble aldri registrert i norske statistikker.

Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas har drevet et hjelpesenter for arbeidssøkende innvandrere i Oslo siden 2011. I begynnelsen hjalp de mest polakker, men i dag er de fleste spansktalende som kommer hit.

Caritas registrerer 600 til 800 nye personer hver måned.

Det betyr at det reelle tallet spanske arbeidssøkende i Norge kan være dobbelt så høyt som det offisielle.

Bedriftene har behov

Den registrerte veksten det siste året kan skyldes at flere av de som kommer på jakt etter jobb i Norge har de kvalifikasjonene norsk næringsliv etterspør. For Norge har et udekket behov innenfor visse yrker.

– Mangelen på ingeniører, sykepleiere og førskolelærere har vært et vedvarende problem i mange år. Utfordringen er ofte språket, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i NAV.

De målrettede jobbmessene i Hellas har gitt relativt lite respons fra norske arbeidsgivere, opplyser NAV Servicesenter EURES.

Portugal har derimot vært et populært land å rekruttere fra, for de som mangler ingeniører. Men også derfra har rekrutteringen vært liten, fordi land som ligger nærmere Portugal enn Norge også mangler ingeniører.

EURES er et europeisk samarbeidsprosjekt for å fremme mobilitet på arbeidsmarkedet i Europa. NAV EURES har faktisk sett en nedgang i antall henvendelser fra Hellas, Spania og Portugal i løpet av 2013. Siden antallet som har fått jobb i Norge fra disse landene aldri har økt raskere, kan forklaringen være at flere av de som kommer for å jobbe i Norge har fått kontakter på forhånd.

Ikke så lett å få jobb

Et gjennomgående problem for de arbeidssøkende er språket. Det hjelper heller ikke med høy utdanning hvis du ikke kan norsk. Det bekrefter Almedina Boqilovic Jahre som leder NAV EURES.

I en Fafo-rapport denne høsten refereres det til en konsulent i NAV EURES som sier: «Vi har merket et enormt behov fra arbeidsgivere på rekruttering av ingeniører. Men arbeidsgivere vil helst skumme toppen av arbeidsmarkedet. (…) Ja, alt kan være perfekt med hensyn til la oss si jernbaneutdanning eller sånt, men kan de ikke språket, er det bare rett ut.»