I likhet med 65 andre norske kommuner har for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var plassert i institusjon eller fosterhjem av kommunens barnevern før 1993.
-Dette er et moralsk ansvar kommunen har tatt for den uretten som ble begått, sier Lae. - Det er ikke vanlig at en kommune tar et moralsk ansvar på denne måten, vanligvis vil vi støtte oss på jussen og forholde oss til lover og regler, men her mente vi at vi burde strekke oss lenger fordi mange av disse sakene juridisk sett var foreldet.
I tillegg til en uforbeholden unnskyldning for overgrepene kan de som har vært utsatt for omsorgsvikt og overgrep søke om en økonomisk kompensasjon for smerten og lidelsene de har opplevd.
Misjonærbarn krever erstatning.
I perioden 2006 til 2008 innvilget Oslo kommune totalt 450 millioner kroner gjennom vederlagsordningen.
- Den økonomiske kompensasjonen er ikke ment som erstatning for økonomiske tap, men som en symbolsk kompensasjon, sier Erling Lae.
Fra 200.000 til 725.000 kroner
Gjennom vederlagsordningen kan de som har opplevd seksuelle overgrep eller grov vold få 725 000 kroner. De som har opplevd andre overgrep kan få vederlag på 500 000 kroner. Har man vært utsatt for omsorgssvikt kan man få 300 000 i vederlag.
Også de som ikke er i stand til å beskrive hva omsorgssvikten eller overgrepet har bestått i kan få vederlag på mellom 200 000 og 300 000 kroner.
Erling Lae mener at det er viktig at den økonomiske kompensasjonen er av en viss størrelse, selv om den aldri kan veie opp for overgrepene som er begått. - Vi ønsker å vise at vi mener alvor når vi ber om unnskyldning for den smerte og lidelse den enkelte har blitt påført, sier Lae.
- Les også:
Viktig å vise at man mener alvor
er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for mennesker som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep mens de var under offentlig omsorg. Prosjektleder Kai Stene er enig med Erling Lae i at det moralske ansvaret til misjonsorganisasjonene er ganske likt ansvaret flere norske kommuner har hatt i forhold til tidligere barnehjemsbarn.
Forskjellen er at foreldrene til misjonærbarna selv overlot barna i misjonens omsorg. I barnehjemssakene var det barn som var under offentlig omsorg sier Stene, men legger til at misjonens ansvar ikke blir mindre av den grunn. Misjonsorganisasjonene hadde i flere tilfeller arbeidsgiveransvar både for overgriper og for foreldrene.
Prosjekt Oppreisning har nå inngått en avtale med Det Norske Misjonsselskap (NMS) om en for tidligere internatbarn i forbindelse med at NMS og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sender ut en spørreundersøkelse til over 2500 tidligere elever som har gått på skoler i utlandet drevet av NMS og NLM.
Misjonens ansvar
NMS og NLM har hatt felles ansvar for flere skoler i utlandet. Gjennom undersøkelsen de nå setter i gang ønsker misjonsorganisasjonene å samle informasjon som kan danne grunnlaget for oppfølging og oppgjør for omsorgsvikt og overgrep i barnas oppvekst.
Tidligere generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband Egil Granhagen sier til NRK Brennpunkt at foreldrene til misjonærbarna ikke kan klandres.
- Les også:
- Les også:
Forventer oppreisning
- Prosjekt Oppreisning forventer at misjonsorganisasjonene følger opp de funn som undersøkelsen avdekker og tar det moralske ansvaret, sier prosjektleder Kai Stene. Prosjekt oppreisning forventer også at misjonsorganisasjonene tar lærdom av historien med hensyn til misjonsarbeid i dag.
- I slike saker er det ikke bare viktig at man erkjenner ansvar og sier unnskyld. Det handler om hvilken måte man sier unnskyld på og man må vise at det ligger alvor bak, sier Stene.
- Hensikten med det videre arbeidet må være at de det gjelder opplever å ha fått oppreisning. Oppreisningsordningene i kommunene er en god ordning når den fungerer optimalt, sier Stene.
- Se
