Les alt du kommer over

Gravejournalisten James B. Steele har tre råd til den som vil bli en god undersøkende journalist. - Les, les og les, er rådet Steele gir.

I gravejournalistens bokhylle

Det beste tipset du kan få fra erfarne gravejournalister er å starte med å lese. Les alt du kan komme over av seriøst materiale om temaet du vil undersøke nærmere. Alt fra bøker til artikler du for eksempel kan finne på nettet.

Foto: Frode Nielsen / NRK

James B. Steele er sammen med sin journalistiske partner Donald L. Barlett en duo som er litt av en legende i internasjonal gravejournalistikk. De startet sin karriere som graveteam i avisen Philadelphia Inquirer hvor de jobbet sammen i 26 år. Så ble de hentet over til Time Magazine, hvor de i 2006, etter ti år fikk "sluttpakke" sammen med 600 andre i mediekonsernet. I USA som i andre land har budsjettkriser i media rammet den kostbare undersøkende journalistikken.

Vi møter Steele like etter ett av hans foredrag på en konferanse i organisasjonen IRE ( Investigative Reporters and Editors ). Mens bordene ryddes rundt oss setter en gruppe norske journalister seg ned med Time Magazines flere ganger prisbelønte gravejournalist James B. Steele på Marriott Hotel i Washington DC. Han er interessert i Norge og oljehistorie. Vi er interessert i å få flest mulig tips fra en mann som har drevet med undersøkende journalistikk i 36 år.

Han spør om vi husker oljekrisen i 1973. Vel, de eldste av oss glemmer iallefall ikke bildene av da Kong Olav tok trikken, fordi det var forbudt å kjøre bil i helgene.

Oljekrisen 1973

Oljekrisen førte til mange kreative løsninger på transportproblemene. Her er tre hesteskysser på vei til kirke i Sykkylven. Fjellet Trollkyrkja i bakgrunnen.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Mange av oss, både journalister og befolkningen ellers stiller få spørsmål når det offentlige bestemmer noe stort og viktig. Slik var det også under oljekrisen i Norge. Jeg var ti år på det tidspunktet, og husker gleden over bilfrie gater.

James B. Steele lot seg imidlertid overbevise hverken av de amerikanske myndigheters pressemeldinger, eller de store annonsekampanjene som ba om oljemåtehold, fra de amerikanske oljeselskapene.

Den offisielle forklaringen var at de oljeproduserende araberlandene strupet leveringene av olje til vesten.  Noe som blant annet ga støtet til at Richard Nixon satte igang " Project Independence ", som var ment å sikre at USA skulle bli selvforsynt når det gjaldt energibehovet (bl.a. oljeproduksjon) for fremtiden.

Les, les, les

Steele og Barlett satte seg ned å leste det de kunne komme over av materiale knyttet til oljekrisen og den arabiske embargoen.  avisartikler, pressemeldinger, men kanskje viktigst av alt offisielle dokumenter fra blant annet oljeselskapene selv.

Tidlig i research-fasen merket de to seg den sterke tendensen til å etablere seg i utlandet blant amerikanske oljeselskaper. - Gjennom å lese en årsrapport fra et selskap, Mobil for eksempel, lærte vi ikke mye. Men når vi startet å dra ut statistic fra årsrapporter gjennom ni år øynet vi et dramatisk bilde. Tidlig på 60-tallet var mestepraten av Mobils virksomhet basert i USA. I 1972 raffinerte og solgte Mobil betydelig mer olje utenfor USA, enn innenfor, samtidig som vi ble fortalt at det var stor mangel på olje, forteller James B. Steele.

Steele understreker at det er viktig å skaffe orginaldokumenter. - Ikke stol på andres tolkning av dokumenter, skaffe deg tilgang på de selv, sier graveveteranen. Han understreker at det ikke er slik at du finner det ENE dokumentet som avslører det hele. Det viktigste er å sammenstille opplysninger i ulike kilder, slik Steele selv gjorde det med gjennomgangen av ni år med årsrapporter fra Mobil. - Noen av de beste dokumentene du noengang kommer til å bruke er ukjente dokumentkilder du trolig ikke har funnet enda. Ikke gå utifra at de dokumentene du trenger ikke finnes. Det er en uendelig og stadig økende mengde dokumenter og andre kilder tilgjengelig for graving, sier Steele.

 

I en kjeller i Genova

Han forteller om jakten på sannheten om oljekrisen. Både i Norge og i USA var historien den samme; Araberne begrenset oljeeksporten, og dermed var det så stor mangel på olje at man fikk rasjonering og bilfrie dager. Bakgrunnen var vestlig støtte til Israel under den såkalte Yom Kippur-krigen. De oljeproduserende araberlandene iverksatte utskipningsblokade og prisøkning som virkemiddel.

Steele og Barlett fikk etterhvert mistanke om at krisen ikke var så stor som oljeselskapene selv og myndighetene ville ha det til.

De reiste blant annet til London for å sjekke om Lloyd's register kunne si noe om trafikken av oljetankere fra araberlandene til vestlige havner. Krisen skulle tilsi at trafikken var gått kraftig ned, men Lloyd's tall viste det motsatte. Gjennombruddet kom når James B. Steele reiste til Genova i Italia, en av de viktigste innskipningshavnene. Her fant han med litt lokal hjelp fram til et lokalt  innskipningsregister i en kjeller i byen. - Her satt det en eldre vennlig italiener som aldri hadde hatt besøk av en journalist før. Han var vennligheten selv, og fant fram alle de listene jeg ba om. Disse dokumentene avslørte at det var skipet inn langt flere tonn olje under krisen enn før den. Oljemangelen var dermed ikke reell. De to journalistene sammenstilte også hvordan de store oljeselskapene selv framsto i media i Europa, i forhold til i USA. Dette for å vise at oljeselskapenes egne interesser var mer årsak til krisen enn konflikten med araberlandene. De to journalistene konkluderte sin undersøkelse med at manipulasjoner fra de store amerikanske oljeselskapene var hovedårsaken til oljekrisen i noen geografiske områder. Det endelige beviset hadde de altså funnet i en kjeller i Genova, i lastelister ingen journalist hadde spurt om før.

Amerikansk suksess i Norge

Resultatet av oljekrisen i 1973 var at oljeprisen økte voldsomt i årene etter. Oljekrisen, som da ifølge Steele og Barlett var betydelig arrangert av de amerikanske oljeselskapene selv, falt også på samme tid som amerikanske Mobil forhandlet frem en avtale om å være operatør for oljeutvinning på det som senere fikk navnet Statfjord feltet. Statsselskapet Statoil ble tildelt en eierandel på 50%.  I februar 1974 sendte Mobil ut en pressemelding om at det var gjort et stort funn. Innenfor samme måned ble "oljekrisen" avblåst i Norge og den planlagte ordningen for utstedelse av rasjoneringskort for bensin ble lagt bort. Det norske oljeeventyret ble startet da amerikanske Philips Petroleum meldte seg høsten 1962 og ville letebore i nordsjøen. Tett fulgt av amerikanske Esso. Esso var først ute med boreutstyret. Likevel var det Philips som gjorde det første store drivverdige funnet, i juni 1970. Da ble det funnet en "elefant", oljeindustriens navn på felt der det kan utvinnes minst 500 millioner liter olje.