En god gravesak begynner gjerne med et eller flere spørsmål: Skal det være slik? Hvorfor er det slik? Hvem har ansvaret? Hvem vinner? Hvem taper?
Når du starter din undersøkende prosess rundt en sak er det en god regel å tenke seg det hele som ringer på en blink, eller ringer i vann. Du bør starte helt ytterst, og systematisk arbeide deg innover for å finne kjernen.
Ofte kan en god Brennpunktdokumentar starte med en helt konkret hendelse eller en opplevelse som er “større enn seg selv”. Det innebærer at en hendelse som i seg selv kan synes ubetydelig, kan være svært vesentlig fordi den forteller om noe som er viktig for mange. Mange gode undersøkende saker har startet med en mann eller en kvinne som kommer til redaksjonen med en mengde papirer i en plastpose.
Undersøkende journalistikk dreier seg om å følge ulike spor og fakta i riktig rekkefølge. Vi kan for enkelhets skyld sette det opp på to måter:
- Ytre dokumenter (sekundær)
- Indre dokumenter (primær)
- Ytre personer (sekundær)
- Indre personer (primær)
Du starter altså med det sekundære dokumentsporet. Alt du finner her kan gi deg spor både til personer og primære dokumenter.
Det ytre dokumentsporet
Tror du en bedrift gjør noe ulovlig i din kommune? Mistenker du at de har forurenset grunnen? Først må du lese deg opp på alt du kan finne av materiale rundt emnet. Gå på hjemmesidene til
. Så kan du klikke deg inn på
. Kanskje finner du noen spor her. Sett deg inn i
, og sjekk hva du kan finne av fakta på hjemmesidene til
,
eller
.
Du trenger ikke presentere dine mistanker eller teorier til noen ennå. Skaff deg det du kan av info om bedriften, eiendommen og historien fra lokale kilder som bibliotek - søk i
, lokalavisarkiver, kommunale eller andre
. Dette er et puslespillarbeid som er helt nødvendig. Kanskje oppdager du i en gammel avisartikkel at forurensningen skyldes noe helt annet, eller kanskje finner du noe som styrker din teori. Du må være åpen for å sjekke dokumentasjon både for og imot din utgangsteori.
Undersøk også det som finnes av info på bedriftens egne hjemmesider.
Neste skritt
Nå sitter du forhåpentligvis igjen med en rekke interessante sekundære dokumenter. Noen forventer at de har løsningen allerede nå, men det er heller sjelden. Det aller viktigste nå er at du setter sammen informasjonen som er interessant, og forsøker å danne deg et bilde. Du må ha øynene åpne for de små tingene nå, det er ofte det som leder deg videre. Et navn i et dokument kan gi deg en god person å snakke med. Et avisreferat om en rettsak for noen år siden gjør at du kan be om innsyn i dommen fra din lokale rett. Du plukker opp info om brev som er skrevet til eller fra kommunen, og du kan selv be om innsyn i postjournalen og i dokumenter (se ). Husk at det finnes mange postjournaler tilgjengelig på nett. Da kan du sitte med primærdokumenter, som gjør at det kan nærme seg at du har en sak.
Om du bare har sekundære personer og dokumenter har du uansett ingen sak.
Forskjellen på indre og ytre (sekundære og primære)
Det kan lyde komplisert, men er egentlig ganske enkelt. I gravejournalistikken følger vi ofte prinsippet; “følg dokumentsporet”, kanskje kombinert med; “følg pengesporet” i noen saker. Vi har ingen sak før vi er helt ned på primære kilder.
Tenk deg hvis noen skulle ha kartlagt deg. De kunne samlet bilder av deg i avisarkiv, skolevegger, hos gamle klassekamerater. Snakket med folk som vet hvem du er fra en tidligere jobb, butikken du handler på m.m. - Det gir mange små og store biter informasjon, men trenger slett ikke være hverken hele - eller i nærheten av sannheten om deg idag. En gravende journalist ville startet der ute, systematisert de bitene med informasjon som kom ut av det, og gått ett steg lengre inn i ringen, inn mot kjernen.
Inn i det indre/primære
Først må du huske at det er mange retningslinjer og regler for hvordan journalister jobber. Du finner en god rettesnor i . Pressens Faglige Utvalg behandler klager på journalister og redaksjoner. Les gjerne igjennom noen klagesaker, der er det mye å lære om god og dårlig journalistisk metode. Du skal selvsagt følge gjeldende lovverk når det gjelder alt fra foto til privatlivets fred.
Primære dokumenter i ditt eksempel vil være skatteinfo, informasjon fra Brønnøysundregistrene, ting du selv har skrevet som f.eks. leserbrev i lokalavisa, intervjuer du har gitt, utskrift fra eiendomsregisteret, byggesaker i kommunen og andre dokumenter. Primære kilder ville være familien, nærmeste kollegaer, nære venner osv. Det vil gi mer korrekt informasjon - til syvende og sist vil du selv være kilden, og kanskje gjøre tilgjengelig ytterligere primære dokumenter.
Den fulle historien om deg kan ikke komme fra en du gikk på skole med i sjette klasse, og et avisklipp fra 80-tallet. Dette er faktisk bare sekundære kilder som kan gi deler av en ufullstendig historie om deg. Slik er det også med alle gravesaker.
