30 millioner er nå arbeidsløse i EU-området. Krisen har vart i fem år og det er ingen umiddelbar lysning i sikte. Stadig flere sammenlikner med 1930-tallets depresjon.
Eurokrisen ble skapt av en bankkrise, men ekspertene er enige om at det er andre faktorer som gjør at det tar lang tid å komme ut av den.
Global ubalansen gjør det verre
Krisen skyldes ikke konkurransen fra Asia, sier Erik Bruce, senioranalytiker i Nordea Markets.
Foto: Simon Solheim / NRKSenioranalytiker i Nordea Markets, Erik Bruce, mener man kan kalle det et strukturelt problem at noen land som Kina sitter med et overskudd på utenrikshandelen, mens vestlige land som USA har store underskudd.
Men han ser ikke at dette var viktig i forkant av krisen i de sør-europeiske landene.
– Det var i stor grad den innenlandske boomen med en kraftig vekst i lønnskostnadene, og ikke konkurransen fra Asia som var hovedproblemet, påpeker Bruce.
Halvor Mehlum, økonomiprofessor ved universitetet i Oslo, er enig i at den globale ubalansen ikke utløste finanskrisen, men denne ubalansen er mer et hinder for løsning av dagens økonomiske krise.
– Nå kutter disse landene lønnskostnader, vinner markedsandeler og eksporten øker. Man kan kanskje kalle det en re-industrialisering, men det skaper foreløpig ikke nok arbeidsplasser til å kompenser for fallet, sier Erik Bruce fra Nordea Markets.
Industriarbeiderne har tapt
– Eksporten av arbeidsplasser fra Europa har vært en villet prosess fordi det har vært billigere å produsere andre steder, påpeker professor Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI.
Italia er et godt eksempel på hva som har skjedd. De var et ledende industriland i Europa. Det er de ikke lenger etter å ha hatt en enorm eksport av arbeidsplasser. Frankrike er et annet eksempel. De siste 5 årene har de alene eksportert rundt en million industriarbeidsplasser.
– Alle skjønner dette skaper en sosial katastrofe, sier Knutsen.
Byggeboomen erstattet industrijobber
Eksport av industrijobber var en konsekvens av globaliseringen, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo
Foto: Universitetet i OsloI Spania var også store deler av industrien utkonkurrert av Asia. Det var derfor man måtte skape en masse nye arbeidsplasser i byggebransjen, påpeker Halvor Mehlum.
– Byggebransjen ble viktigste arbeidsgiver, fordi industrien ikke var konkurransedyktig. For å opprettholde sysselsettingen, måtte man skape arbeidsplasser i bygning. Dette skapte en lånefinansiert byggeboom som kollapset da finanskrisen kom, sier Mehlum.
Et annet eksempel som illustrerer utviklingen er norsk tekstilindustri som flagget ut til Portugal på 1970-tallet. I dag er den i Bangladesh, mens det er stille i Portugal.
– Igjen tar Asia over, sier professor Mehlum.
Les om den økte arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa
Burde bankene sanert gjelden?
Finanskapitalen har et janus-ansikt, sier Sverre Knutsen, professor i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI.
Foto: privatEtter finanskrisen ble bankene reddet fra konkurs av myndighetene både i USA og Europa.
– Europas problem er at stater - og dermed skattebetalerne - har måttet ta over storbankenes gjeld. Dette destabiliserer økonomien og forsterker den strukturelle krisen, sier professor Knutsen, og fortsetter:
– Det man burde gjort var å sanere gjelden, altså sette en stor strek over den. I Irland og Spania for eksempel. De som har gitt lånene, må presses til å slette hele eller deler av denne gjelda, sier han.
Erik Bruce i Nordea Markets mener dette er et veldig vanskelig spørsmål.
– Ideelt sett burde långiver som banker tatt større tap, men med det svært svake finanssystemet under krisen er det lett å forstå at en prøvde å unngå det, sier senioranalytiker Bruce.
Professor Mehlum på Blindern mener man godt kunne tenke seg at de tyske bankene burde ta regningen, men at det i praksis har vist seg vanskelig.
– For når dette «bør» ikke er en del av tyskernes regnestykke, er det makta som rår, sier Mehlum.
Mange i det kriserammete Spania tyr til gatene for å uttrykke sin protest. Over halvparten av Spanias unge er arbeidsløse.
Foto: Marcelo del Pozo / ReutersNorge ikke immun
Det Norge allerede har merket, er en langvarig vekst i arbeidsinnvandringen. I flere år har statistikken vist at hele veksten i sysselsettingen har skjedd i form av arbeidsinnvandring.
Nettoinnvandringen i 2012 var rekordhøye 47.300. Året før var det 300 færre, men det gir likevel en innvandring på over 94.000 på to år.
Hva dette vil bety på sikt for bransjer der arbeidsinnvandring er spesielt dominerende, som for eksempel i bygg og anlegg, er allerede under heftig debattert.
– Det er en illusjon at den norske økonomien er immun. Det tror jeg ikke. Hvis det går dårlig i både Kina og de vestlige landene, faller oljeprisen. Og vi vet hva det betyr for Norge, sier professor Sverre Knutsen.
