Indianernes kamp mot Aracruz

Hopp til innhold

Det bor i dag 2.400 Tupinikim-indianere fordelt på 4 landsbyer og 300 Guarani-indianere fordelt på 4 landsbyer i delstaten Espirito Santo på Brasils østkyst. Etter 40 års kamp mot det norsk-brasilianske selskapet Aracruz Celulose, har nå indianerne fått tilbake 18.000 hektar (180 kvadratkilometer) av sine tradisjonelle landområder fra selskapet. Her er en historisk gjennomgang av de viktigste milepælene i konflikten:

Tupinikim- og Guarani-indianernes kamp

1975: FUNAI (det brasilianske indianerdirektoratet) starter arbeidet med å identifisere landområdene til Tupinikim- og Guarani-indianerne.
November 1979: FUNAI erklærer at 6500 hektar i Aracruz kommune tilhører indianerne.
Mai 1981: Aracruz Celulose svarer med å ”donere” 1696 hektar til FUNAI.
1983: Myndighetene vedtar at indianerne får tilbake 4492 hektar (2008 hektar mindre enn det FUNAI identifiserte).
August 1994: FUNAI setter ned en ny arbeidsgruppe for å identifisere indianernes land.
1995: Indianerne starter en internasjonal kampanje for å samle støtte til sine landkrav.
1997: FUNAI legger fram rapport som identifiserer 18.070 hektar som indianernes tradisjonelle landområder. Aracruz Celulose svarer med 13 massive dokumenter (til sammen 15.000 sider) med fotografier, tabeller, og informasjon som etter deres mening viser at landområdene aldri har tilhørt indianerne.
Mars 1998: Justisministeren bestemmer at indianerne bare får tilbake 2571 hektar. Dette betyr at de til sammen har fått 7061 hektar.
Mars 1998: Indianerne reagerer med å okkupere landområdene FUNAI har identifisert. Hundrevis går løs på eukalyptusplantasjen med langøkser og machete kniver. Etter 8 dager omringes indianerne av terrorpoliti, mens støttespillerne blir holdt borte fra indianernes områder. Indianerne blir presset til forhandlinger med Aracruz Celulose i Brasilia.
April 1998: Indianerne og Aracruz Celulose signerer en avtale hvor Justisministerens vedtak aksepteres, og Aracruz Celulose må betale en sum på 10 millioner dollar i løpet av 20 år til støtte for diverse prosjekter hos indianerne.
September 1999: Indianerne skriver i en uttalelse at de ikke har gitt opp kampen om å få tilbake resten av sine landområder.
Mars 2002: En offentlig granskingskommisjon som skal undersøke Aracruz Celuloses virksomhet nedsettes av parlamentet i Espirito Santo.
August 2002: Lorentzen var kalt inn for granskingskommisjonen, men møtte ikke opp.
November 2004: Aracruz Celulose får 50 millioner dollar i lån fra Verdensbanken, som dermed anerkjenner selskapet som sosialt ansvarlig. Dette provoserer indianerne.
Februar 2005: Indianerne bestemmer seg for å ta opp igjen landkravet.
17. May 2005: Indianerne går igjen til aksjon mot Aracruz Celulose og krever tilbake de resterende 11.000 hektarene de ikke fikk tilbake etter FUNAIs identifiseringsarbeid i 1997. Igjen går de løs på plantasjene, denne gang med motorsag. De bygger opp igjen en av landsbyene som ble jevnet med jorden da Lorentzen og co tok landområdene deres på slutten av 1960-tallet.
Oktober 2005: Indianerne okkuperer Aracruz Celuloses fabrikk.
Januar 2006: Politiet går til brutal aksjon mot landsbyen som indianerne har bygget opp. 12 indianere blir hardt skadet, og husene meies ned av bulldosere.
August 2007: Justisministeren vedtar overraskende at FUNAIs identifisering er korrekt, og at indianerne må få tilbake de resterende 11.000 hektarene. Dermed har Tupinikim og Guarani indianerne til sammen fått tilbake 18.070 hektar siden FUNAIs første runde med landspørsmålet i 1975.
Desember 2007: Indianerne, FUNAI og Aracruz Celulose undertegner en avtale, som sikrer at Lorentzen-selskapet ikke går til rettslige skritt mot Justisministerens vedtak. Til gjengjeld må indianerne love at de ikke kommer med flere landkrav. Flere av de pågående rettssakene mellom partene blir annullert. Aracruz Celulose får også inn en formulering om at de ervervet seg landområdene ”i god tro”.
April 2008: Oppmålingen av indianernes landområder starter.
Aracruz Celuloses framstilling av den historiske tidslinjen på kampen mellom dem og indianerne kan leses her.
Se artikler om Aracruz Celulose fra Norwatch.