Aracruz Celulose viser til vitenskapelige studier gjort i et 286 hektar stort område innenfor sine plantasjer. Forsøksområdet er dekket med 190 hektar eukalyptusplantasje og 86 hektar med atlantisk regnskog som vokser i et belte langs begge sider av elver hvor det i henhold til brasiliansk lov er forbudt å plante eukalyptus.
Studiene har vært ledet av Dr. Auro Almeida, som i dag er ansatt ved det australske forskningsinstituttet CSIRO (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation).
Forsker på vannforbruk
Dr. Almeida var imidlertid ansatt hos Aracruz Celulose da han ledet forskningsarbeidet. En av rapportene fra studiene han gjorde for Aracruz Celulose sammenligner vannforbruket til eukalyptus og atlantisk regnskog (Comparioson of Water Use in Eucalyptus Grandis Plantations and Atlantic Rainforest in Eastern Coast of Brazil, 2003).
Rapporten konkluderer med at eukalyptustrær konsumerer vann mer økonomisk enn naturskogen. Dette bruker Aracruz Celulose som bevis for at eukalyptusplantasjer ikke er mer skadelig i forhold til vannressurser enn den atlantiske regnskogen.
Selskapets direktør Carlos Roxo forklarer:
- Vi gjorde en undersøkelse i nærheten av et nedbørsområde der elvene blir til. En 12 års studie, med støtte fra australske universiteter, viste at vannforbruket til eukalyptustrær er identisk med vannforbruket til regnskogen. Regnskog trenger vann. Det er derfor den kalles regnskog.
Ingen konklusjon ennå
Det har ikke vært mulig å få Dr. Almeida til å svare på spørsmål omkring forskningen hans. Men assisterende direktør Clive Carlyle ved CSIRO Forest Bioscience skriver i en e-post at Dr. Almeidas fire år lange studier viser er at det ikke er noen forskjell på vannforbruket til eukalyptustrær og regnskogtrær. Carlyle skriver imidlertid at Dr. Almeidas forskning er et viktig bidrag til å forstå vannforbruk-problematikken, men at det trengs ytterligere forskning for å konkludere.
Ifølge CSIRO-direktøren sammenlikner Dr. Almeidas forskning eksisterende eukalyptusplantasje innenfor et lite avgrenset område med en liten korridor atlantisk regnskog ved elver/bekker. Men hva skjer når større områder med naturskog blir fjernet og erstattet av eukalyptusplantasjer? Blir da jordsmonnet tørket ut, og får det de følgene for elver og bekker som lokalbefolkningen i Espirito Santo sier de har erfart?
Carlyles svar er at Dr. Almeida ikke har målt, analysert eller kommentert hvilke virkninger det har på vannressursene når eukalyptusplantasjer erstatter atlantisk regnskog.
Forskningen Aracruz Celulose viser til gir med andre ord ikke noe svar på om lokalbefolkningens klager på uttørkede elver og bekker skyldes selskapets nedhugging av den atlantiske regnsogen eller ikke.
Forbud i Sør-Afrika
Denne type studie har det vært umulig å finne, til tross for henvendelser til institutter og eksperter som anbefales. Det som er kjent fra forskningen, er at vannressursene tørker ut hvis gress-, busk- og jordbruksland erstattes med eukalyptus. Dette har en forskningsgruppe, ledet av Robert Jackson ved Duke University i USA, sett på (Trading Water for Carbon with Biological Carbon Sequestration, 2005).
Etter å ha gått gjennom hundrevis av globale analyser, konkluderer forskerne med at 13 prosent av bekkene etter hvert tørker helt ut når hurtigvoksende treplantasjer erstatter områder med gress, busker og jordbruk. Verst effekt har eukalyptusplantasjer.
Denne type forskning har ledet Sør-Afrika til et forbud mot å plante eukalyptus uten godkjenning fra myndighetene.
