NRK Meny
Normal

– Feil å gi fredsprisen til en kinesisk dissident

Nobelprisen til Liu Xiaobo har ikke bedret menneskerettssituasjonen i Kina, slår tidligere utviklingsminister Erik Solheim fast.

Den norske nobelkomiteen under utdelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo

Kina kuttet all politisk kontakt med Norge etter at Den norske nobelkomiteen ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

Erik Solheim mener det var feil å gi Nobels fredspris til den kinesiske demokrati- og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.

– Hadde denne prisen bidratt til å bedre menneskerettighetssituasjonen i Kina, ville det ha vært en god ide å gi ham prisen. Men det motsatte er dessverre mer sannsynlig. Nemlig at tildelingen bidro til en slags konfrontasjon hvor kineserne tror at omverdenen er ute etter dem, sier Solheim til NRK Brennpunkt.

Erik Solheim

Erik Solheim mener det var feil å gi fredsprisen til Liu Xiaobo.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

Fredspris for kinesisk fremgang

Solheim, som i dag leder OECDs utviklingskomite, mener at selv om situasjonen i Kina er kritisk på viktige områder, er forholdene bedre i dag enn på noe annet tidspunkt i landets historie.

– Man burde gitt prisen til en kineser som kunne symbolisert den fantastiske økonomiske og sosiale framgangen i Kina, sier Solheim.

– Gjennomsnittlig levealder i Kina er nå 75 år, 5–600 millioner mennesker er brakt ut av ekstrem fattigdom. En utvikling som tok 100 eller 150 år i Amerika og Europa har skjedd på noen få tiår i Kina. Det er av kolossal verdenshistorisk betydning, og det hadde vært fint om noen fikk fredsprisen for det, sier han.

Erik Solheim tror ikke fredsprisen i 2010 har bedret menneskerettighetene i Kina, men at den heller har forverret forholdene.

– All erfaring fra Korea, India, Indonesia, fra nært sagt alle andre steder, viser at det som bedrer menneskerettighetene er økonomisk og sosial framgang, og dialog mellom landene, der vi lærer av hverandre, sier Solheim.

– Dette er æresrekka

Geir Lundestad

Geir Lundestad mener fredsprisen i 2010 er en av de viktigste i prisens historie.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

Geir Lundestad, som har vært sekretær for Nobelkomiteen i 24 år er svært stolt av at komiteen gav fredsprisen i 2010 til Liu Xiaobo.

– Dette er en av de viktigste prisene vi har delt ut, selv om konsekvensene for Liu Xiaobo og hans kone ikke har vært positive, sier Lundestad.

– Hvorfor er den viktig?
– Dette er jo selve æresrekka, hvorfor prisen har den prestisjen den har:

– Alle deler ut fredspriser til Røde Kors, FN og Mandela, mens det bare er Den norske Nobelkomite som deler ut priser til Ossietzky, Sakharov, Wałęsa, Dalai Lama og Liu Xiaobo. Dette er de viktigste prisene i vår historie, sier Lundestad.

– Men er det viktig for menneskerettighetene at Nobels fredspris har prestisje?
– Ja, selvfølgelig. Jo høyere prestisje prisen har, jo større gjennomslagskraft har den.

– Hva slags gjennomslagskraft har den hatt, denne prisen til Liu Xiaobo?
– Det kan vi snakke om om 50 år, svarer Lundestad.

– Vakte undring i vide kretser

Solheim tror ikke Lundestad har rett i at det er de kontroversielle prisene som gir Nobels fredspris sin status.

– Heldigvis tror jeg fredsprisen fortsatt står veldig sterkt, det er verdens mest kjente pris. Men det er samtidig klart at utdelingene både i 2010 til Liu Xiaobo og til Barack Obama i 2009 har vakt undring i vide kretser. Ikke så mye i Vest-Europa, men i vide kretser i resten av verden, sier Solheim.

Brennpunkt-dokumentaren «Fredsprisens pris» handler om det politiske spillet rundt fredsprisen, og Norges forsøk på å gjenopprette forholdet til Kina.