Julie fryder seg når hun spretter rundt i solsteika.
Hun har lurt mamma Marthe opp på trampolina.
Ingen kan se at de har mistet halve familien sin.
Da fire ble to
Da fire ble to
Marthe spotter en kjekk gutt på det lokale kjøpesenteret i 2003. Hun er 16, og Kim nesten tre år eldre. Det er Kim som sender den første sms-en. Den første tida som kjærester er spennende.
Etter at Marthe er ferdig på videregående flytter de sammen. De studerer, reiser og skaffer seg leilighet.
Så planlegger de bryllup, men Marthe blir gravid. Lille Benjamin kommer til verden i 2011.
Endelig er det tid for bryllup. Kim og Benjamin har på seg like klær. Sorte dresser og lilla slips. Dagen er ikke tilfeldig valgt. Det er 7. juli etter nummeret til Kims helt, David Beckham.
Marthe er allerede gravid med Julie. Hun blir født i 2012, og familien er komplett.
Marthe er hjemme med ungene til de er tre og fire år gamle. Familien har rolige og fine dager sammen. De er mye ute, og ungene leker godt sammen. Benjamin sender lillesøstera si først dersom ting er litt skummelt.
Kim, som elsker fotball og Manchester United, legger kunstgress i kjelleren og spiller fotball med ungene.
Marthe er glad for tida sammen, for man vet ikke hvor mye tid man får.
- Hør Marthe fortelle om øyeblikket som endret livet:
Den siste feriedagen
Sommeren 2019 har Marthe og mannen Kim planlagt familieferie i Danmark sammen med ungene som har blitt seks og sju år gamle. Marthe har leid et feriehus i Midtjylland. Familien på fire har nettopp skaffet seg valp, og den er også med på sommerferie.
Den siste dagen i ferien skal de til Djurs sommerland. De pakker seg ut av feriehuset. Bilen er stappfull av unger, bikkje og bagasje. De spiser frokost i bilen.
Før de drar til familieparken leverer de valpen, Wilma, på en kennel. Den kan jo ikke bli med. De sier ha det til valpen, og stemningen er god når de fire er tilbake i bilen. Så kjører de bortover en øde landevei.
Det er overskya og dårlig vær i Danmark denne lørdagen, og klokka er rundt 11. Marthe sitter i bilen og ser på et kart på mobilen til Kim. Så svinger de til høyre. Hun kikker først den ene veien, og så den andre. Hun ser bakhodet til Kim og to lys.
Dette er siste gang familien er sammen.
Bilen de kjører skal krysse en jernbaneovergang uten bommer.
De kolliderer med dette toget.
Bilen blir liggende på siden et stykke unna.
Når Marthe kommer til seg selv igjen henger hun i bilbeltet. Alt er knust rundt henne. Hun hører vagt fra baksetet at Julie roper på henne. Hun prøver å hjelpe, men kroppen lystrer ikke. Det er så vanskelig å puste. Tida føles inderlig lang. Så dukker en mann opp utenfor bilen.
– Å, shit, sier han.
Marthe og Julie blir løftet ut av bilen og inn i en ambulanse. På vei til sykehuset spør Marthe etter Benjamin.
Ambulansemannen rister på hodet. Da skjønner hun at Benjamin ikke lever lenger. Så besvimer hun.
Marthe går inn og ut av bevissthet. Fremme på sykehuset kommer hun til seg selv igjen og spør etter Kim. Det går ikke. Kim er også død.
Marthes verden raser sammen. Det føles som om hun blir revet i stykker innvending. Hun ønsker bare å dø sammen med dem. Det er fullstendig kaos.
Selv er hun hardt skadd, mens lille Julie på seks er uten en skramme.
Marthe har punktert lunge, indre blødninger og flere brudd, blant annet et åpent brudd i armen. Julie er sammen med henne hele tiden, og Marthe tenker at hun selv vil fortelle den lille jenta at pappa og storebror er borte for alltid. Men Julie har allerede forstått. Hun har sett alt.
Så ringer Marthe hjem.
Rett etter ringer politiet på døra hjemme hos Kims foreldre. De får verdens verste beskjed.
Legen som behandler Marthe er opptatt av at Julie skal få være sammen med mamma hele tida. Hun får en bamse, og alt legene gjør med Marthe, får Julie gjøre på bamsen. Legen bestemmer seg for å utsette en operasjon av Marthe fordi han mener det er viktigere at hun er sammen med jenta si.
Etter en uke på sykehus i Danmark flys de til Norge og Ullevål sykehus. Så skal de hjem.
Når taxien svinger inn i gården begynner Marthe å hylgrine. Alt i huset minner om guttene hennes. Rommet til Benjamin og alle klærne til Kim. Det står en rekke med legobiler på sofaen som Benjamin har parkert før ferieturen.
Det siste farvel
Dagen før begravelsen får Marthe og Julie se Kim og Benjamin en siste gang i kapellet. Julie legger ting oppi kista.
Hun vil at Benjamin skal ha det lilla slipset han hadde på seg i bryllupet. Han får bamser og en Twist-sjokolade. Kim får på seg Manchester United-drakta.
Så er de tilbake i Haug kirke. Kirken de giftet seg i noen år tidligere, og som Julie ble døpt i. Men denne dagen er det ikke livet som feires.
I den hvite kista hviler Benjamin på pappas arm.
En fullsatt Haug kirke tar farvel med Kim og Benjamin.
Dette er første dagen Marthe sitter oppreist etter ulykken. Hun har vært sengeliggende og trilles i rullestol.
Marthe husker ikke så mye fra selve begravelsen.
– Hjerteskjærende og brutalt. Nesten som et mareritt man bare vil våkne opp fra, sier presten i sin minnetale.
Ulykken granskes i Danmark. Den danske havarikommisjonen konkluderer med at det ikke var feil på lysanlegget den dagen familien ble truffet av toget.
– Jeg så ikke noe rødt lys. Jeg hørte ingen lyd. Vi hadde lav fart, så jeg tenker at Kim ikke har gjort noe feil. Jeg er ikke enig i konklusjonen. Uansett får jeg dem aldri tilbake, sier Marthe.
Et nytt liv starter for de to som er igjen.
Marthe endrer rutiner for at hverdagen ikke skal bli så vond. De spiser middag i sofaen. Rundt spisebordet mangler det jo to.
Og på fredager, når mange planlegger taco, drar de til stallen sammen med morfar. Julie elsker å ri.
Livet som bare to
Det har gått litt mer enn fire år siden ulykken. Hverdagen er tilbake.
I huset der det en gang bodde fire, bor det bare to.
Utenfor inngangsdøra står en sparkesykkel som en gang tilhørte en liten gutt. Bak huset en godt brukt trampoline.
De har god plass. Marthe har planer om å lage et walk in closet.
Julie har begynt å være alene hjemme etter skolen, men liker ikke å være alene når det er mørkt. Det er for mange vinduer. Og kjelleren er skummel, syns hun.
På en skjenk i stua står en fotobok med minner om Kim og Benjamin. Hun har ikke orket å sette den fram før nå. Det har vært for vanskelig å se dem.
Marthe er delvis tilbake i bankjobben. Julie har blitt sjetteklassing og er ei livlig jente som elsker dyr.
I den store hagen står en bod. Der inne bor det to kaniner.
Julie løfter opp den svarte kaninen og snuser inn lukta av den.
– Den heter Benjamin.
11-åringen er utadvendt og har sterke meninger. Både om middag og mattelekser. Hun smører nista si selv, og påstår at Marthe sover for lenge om morgenen. De ler.
Julie vil gjerne være med på å bestemme hva de skal ha til middag.
Huset er ryddig og lukter søtlig av duftlys. På veggen ved kjøkkenet henger det fire bilder av familien, den gang de var fire.
I dag klarer de å leve med minnene rundt seg. De legger planer for framtida.
Litt etter litt gjør de også familiehjemmet til sitt eget.
Julie har kapra det største soverommet. Her skal det snart males og tapetseres.
Bare en plakat på veggen vitner om at det en gang bodde en gutt her.
Men Julie vil ha et skikkelig jenterom, så skateren skal bort.
Minnene etter broren får plass i en boks under senga.
Skogen som terapi
I tida etter ulykken leser Marthe historier om andre som har opplevd tragiske hendelser. Hun finner trøst i det hun leser, og føler seg mindre alene da.
Akkurat nå har hun det ganske greit.
Psykologer og kriseteam har støttet dem i tida etter ulykken. Marthe fullroser systemet. Hun føler seg så og si ferdig behandlet.
I tillegg til hjelp fra fagfolk er det naturen som blir viktigst. I skogen trener hun opp kroppen etter skadene hun fikk i ulykken.
– I skogen tåler jeg mer. Tankene blir ikke så skumle når jeg er i bevegelse. Det funker som terapi.
Først går hun bare noen hundre meter i nærområdet. Etter hvert litt lengre turer. Kroppen fungerer igjen, også til løping. Hun er ute hver eneste dag.
Kim og Benjamin er alltid i tankene hennes når hun går. De var ofte med på tur.
Fotballgale Kim var ikke like begeistra for turer som Marthe, men han ble med.
På stien passerer hun en helt spesiell stein som ligger ved foten av en stubbe. Benjamin-steinen.
En sommerdag da de to var på tur sammen satte han seg ned her og hvilte de små beina sine. Når hun går forbi den føler hun noe helt spesielt.
– Her har han vært, selv om han ikke er her nå. Det er litt godt, samtidig som det er vondt. Det er så nær jeg kommer hans tilstedeværelse nå.
Tror på kjærligheten
– Hvis noen fortalte at jeg kom til å miste halve familien min så hadde jeg tenkt at da vil jeg ikke leve igjen. Det vil jeg ikke være med på. Men, jeg skal klare å leve med det. Selv om det verste av det verste skjedde, sier Marthe.
Hun har vært åpen om sin historie siden ulykkesdagen. Det har vært viktig, spesielt med tanke på Julie. Ulykken definerer en viktig del av livet for begge.
Hun finner noe fint i hver eneste dag, selv om hun noen ganger må lete litt ekstra. Hun har en kropp som tåler mye, gode venner og familie rundt seg. Og hun er singel.
Hun håper å finne kjærligheten på nytt.
Hun ønsker å formidle litt håp. Kanskje kan hennes historie lette hverdagen til andre som sliter. Eller som har opplevd stor sorg.
– Kanskje min historie kan lette hverdagsbekymringer for noen, sier hun.
I dag dekker Marthe på til to. Fiskebollene blir servert ved spisebordet.
De to har mye å glede seg til. Før jul skal de på tur til Disneyland i Paris.
Livet kan være bra, også som to.
Takk for tida di
Håper du likte det du leste! Har du tips til andre historier? Ta kontakt da vel!