Dan Halvorsen er redningsteknisk rådgiver i Luftambulansetjenesten i Norge.
Foto: Per Håkon Solberg / NRK– Vi ønsker å etablere små lokale team som har spisskompetanse, som har kompetanse på skred, bratt lengde og som kan være kortreist lokal redningstjeneste, sier Dan Halvorsen.
Han jobber som redningsteknisk rådgiver i Luftambulansetjenesten i Norge og mener redningstjenesten må omstille seg for å møte det økte behovet.
– Vi må ha færre mannskaper som har høyere kompetanse, som har mer profesjonell trening sammen med helikopterressursene som det offentlige disponerer og som kan rykke raskt ut til krevende situasjoner. Det sårbare er jo de frivillige som representerer bakke redningskompetansen, sier Halvorsen.
I fjor ble det registrer 2670 landbaserte redningsoppdrag i her i landet. Det er det høyeste tallet som er registrert noen gang, og skyldes i hovedsak at stadig flere ønsker å oppleve den norske villmarken.
Redningsarbeid på dugnad
De alpine redningsgruppene drives på dugnad, men har den nødvendige spisskompetansen som trengs for bevege seg i fjellområder som vanlige redningspersonell ikke kommer til.
For redningsmann Per Olav Seim som er ute i felten er det som regel krevende oppdrag som venter når alarmen går.
– Det vanskelige kan jo ofte være første innsats, å bedømme hvorvidt det er trygt å gå inn i et område. Så må man jo legge en plan. Det er ofte mye mer komplisert å bevege seg i vertikalt terreng enn på flat mark, om man har vind og dårlig vær og sikt i tillegg kan det være svært utfordrende, sier han.
– Kan bli enda litt bedre
Statssekretær i Justis og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem.
Foto: Per Håkon Solberg / nrkDet at redningsarbeidet gjøres på dugnad tror ikke statssekretær i Justis og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem at er et problem.
– Det brukes mye penger på beredskapen. Det gis mye midler til beredskapen. Men det er måten det organiseres på som må gjøres om. Da må vi sørge for at de offentlige ressursene, at de jobber på en måte som gjør at den frivillige beredskapen kan bruke tiden sin så godt som mulig, sier Sættem.
– Hvor god vil du si at redningstjenesten i Norge er nå?
– Jeg vil si den er svært god, men selv det som er svært godt kan bli enda litt bedre. Da må vi øve sammen og lære å kjenne hverandre. Det å kjenne hverandre i rolige dager er det som gjør at vi klarer å håndtere situasjoner når det virkelig er krise, sier han
