Disse kan redde Oslofjorden: – Små, men kraftige

Livet i fjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Innsatsen for å redde Oslofjorden er trappa godt opp, men likevel sliter fjorden.

– Økosystemet i Oslofjorden er i dårlig stand, og de mekanismene og organismene som bidrar til å rense vannet, er sterkt redusert. Da blir det jo skittent, og det vokser frem uønskede arter som havnespy og lurv, sier Tove Hofstad, prosjektleder i Mission Oslofjorden.

Et nytt prøveprosjekt som hun er med på å lede i Drammen, kan være en del av løsningen.

– Vi håper på at det vi har satt ut i Drammensfjorden, kan bidra til å få fokus på at vi faktisk kan gjøre noe. Det handler ikke bare om å bygge flere renseanlegg, men om å forstå og bruke naturens egne prosesser, sier prosjektlederen.

Kan rense 200 tonn nitrogen

I det naturbaserte pilotprosjektet Mission Oslofjord, skal utstyr som tiltrekker seg disse krabatene, såkalte tunikater, plasseres i Drammensfjorden.

Tunikater, også kalt kappedyr, vokser langs kysten. De er avlange, hvite, og kan minne om et rør med inngang og utgang. De kan bli opptil 30 cm lange.

Tunikater, som tilhører kappefamilien, renser sjøvann ved at de spiser mikroorganismer, noe som kan bidra til å redusere nitrogeninnholdet.

Bellona har beregnet at 40 hektar med tunikater kan rense 200 tonn nitrogen årlig, tilsvarende kapasiteten til Oslos nye renseanlegg.

– Prosjektet startet med et møte med Pronofa, hvor jeg forstod at tunikater kan være en del av løsningen på noen av problemene vi har i Oslofjorden. Det å høste marine proteiner og samtidig rense fjorden, er som et marint kinderegg, sier prosjektlederen.

Fra dyrefôr til vannrensere

Tunikater har blitt brukt til både mat og dyrefôr, men nå skal de testes som vannrensere.

– Vi tror tunikater kan bli en viktig del av løsningen både for fjorden og for framtidas matproduksjon. De filtrerer ut og spiser små planter og små dyr i vannet, såkalte plankton. Dette planktonet er ofte rikt på nitrogen, så på denne måten kan man redusere nitrogennivået i vannet. De kan også brukes til gjødsel, dyrefor, alternative materialer og mat, sier Magnus Petersen i Pronofa.

NRK var med ut for å utplassere utstyret i Drammensfjorden.

Et tau og det som ser ut som en liten ball, ble kastet ut i vannet med stor entusiasme og jubel.

Etter noen måneder skal utstyret trekkes opp, og da håper man at tunikatene har festet seg på tauet.

Et samarbeidsprosjekt

Det er interesseorganisasjonen for havnæringen i Oslofjordregionen, Ocean Industry Forum Oslofjord (OIFO), som har fått midler til å sette i gang prosjektet.

Men det er flere aktører som står sammen i en innsats for å redde fjorden, og i dette prøveprosjektet samarbeider alt fra forskningsmiljøer til næringsliv:

• Drammen Havn
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• Pronofa
• Kongsberggruppen

– Vi lever av fjorden i vår daglige drift. Og vi er opptatt av bærekraft i Drammen havn og livet under vann. Dette er et veldig spennende prosjekt som er viktig, sier kommunikasjonssjef i Drammen Havn, Ingvild Sedahl.

Håpefulle for fremtiden

I september skal utstyret med tunikatene hentes tilbake og undersøkes for å se om det har hatt ønsket effekt.

Bioanalytisk forskningsteam ved NMBU skal analysere prøver av vannet og tunikatene.

Her deltar både forskere og studenter i arbeidet med å kartlegge hvilke stoffer tunikatene har tatt opp, samt vurdere kvaliteten på biomassen.

– Dersom vi får god vekst og i tillegg finner et egnet bruk for råstoffet fra Drammensfjorden, vil vi gå videre og designe og modellere opp et større anlegg. Da får vi en idé om hvordan dette kunne sett ut, og ikke minst hvor stort et slikt anlegg må være for å kunne ta ut tilstrekkelige mengder overskuddsnæring for å fungere som en «nitrogenrenser» i fjorden, sier Petersen.

– Det blir veldig spennende å se fremover. Hvis vi utvikler dette videre, og det blir et større anlegg i Drammen, så vil det jo være en av flere bidragsytere til å rense vannet og fjorden, sier Sedahl.