Hopp til innhold

9 av 10 unge har et godt liv – men det er også svar som bekymrer

Svarene i Ungdata-undersøkelsen karakteriseres som flotte, men det er samtidig noen ting som «de voksne» sier må tas på alvor.

Tre unge mennesker prater sammen

Simen Haugan Marcussen (18), Kataryna Perez Panasenco (16) og William Hansen (18) ved Drammen videregående skole har deltatt i undersøkelsen.

Foto: Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune

– Det er flotte tall. Det viser at vi har en ungdomsgenerasjon som trives, sier Randi Haldorsen, seksjonsleder ved Folkehelse i Buskerud fylkeskommune.

Hun viser til Ungdata-undersøkelsen som ble offentliggjort denne uka.

  • 7105 elever fra 5. til 7. trinn deltok (svarprosent: 88)
  • 7495 elever fra 8. til 10. trinn deltok (svarprosent: 82)

20.000 svar

– For meg er skole det viktigste, sammen med vennene mine og hobbyer. Jeg spiller i band og driver med volleyball, sier Kataryna Perez Panasenco (16), som går på Drammen videregående skole.

Over 20.000 unge i Buskerud har svart på spørsmålene i Ungdata-undersøkelsen. De fikk spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel.

– Det er fint at vi kan svare anonymt på spørsmålene, det gjør at vi kan svare på ting vi ikke snakker så høyt om til daglig, sier Simen Haugan Marcussen (18).

Undersøkelsen viser at de fleste unge i Buskerud har det bra, er aktive i hverdagen og har tro på framtida. Det er færre som har psykiske helseplager enn i 2017, og færre er plaget av ensomhet.

Les også Et sterkere hode

Guro Stafne hører på "de gode ordene" før hun legger seg som mental trening

Skal granske tallene

en eldre kvinne med grått, kort hår som bruker briller

Randi Haldorsen i Buskerud fylkeskommune synes svarene er oppløftende.

Foto: Buskerud fylkeskommune

Det er et omfattende skjema ungdommen har svart på, og det tar dem rundt 45 minutter å gjennomføre undersøkelsen.

– Vi har medvirkning fra ungdom, og da må vi snakke med ungdommen videre. Vi er nødt til å involvere ungdommen, og ikke snakke om dem, sier Haldorsen.

Nå skal de dykke dypere inn i tallene, sammen med kommunene.

– Hva betyr egentlig dette? Og hvordan kan vi bruke dette i arbeidet med økt innenforskap, sier hun.

Også ting som bekymrer

Selv om det er mye positivt å trekke ut fra svarene, er det også ting som bekymrer.

  • Flere ungdomsskoleelever blir mobbet.
  • Ungdommene er generelt mindre fornøyde med skolen enn tidligere.
  • Litt færre føler seg trygge i lokalsamfunnet.
  • Ganske mange er redd for å bli utsatt for vold der de bor.

– Dette er ting vi må ta på alvor og finne mer ut av, sier Haldorsen.

– Hvordan får dere kobla på fagpersonell på sånne temaer?

– Det første vi skal gjøre er å samle ungdomsrådet i fylket, for å snakke med dem og høre hva de tenker. Vi skal presentere resultatene for dem, og så skal vi bruke resultatene videre sammen med forskere.

Vil ta grep nå

Fylkeskommunen planlegger også regionale konferanser til høsten.

Planen er å gjennomføre liknende undersøkelser hvert tredje år. Det er lenge siden forrige undersøkelse, på grunn av pandemien. Derfor blir den neste viktig, siden sammenlikningsgrunnlaget, og utviklingen, blir enklere å se.

– Men de utfordringene vi har nå, må vi ta tak i, og så ser vi at vi må jobbe godt og kunnskapsbasert med det, sier Randi Haldorsen.

mobiler ligger på et bord

Vanskelig for unge å forstå hva influensere vil