Guro Stafne hører på "de gode ordene" før hun legger seg som mental trening

Det finnes også mental trening for barn. Guro Kirkerød Stafne (8) følger et opplegg som skal styrke selvfølelsen.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Et sterkere hode

Vi er sartere, mer krenkbare og takler motgang dårligere, ifølge psykolog. Så er det noe vi kan gjøre selv for å bli tøffere?

«Jeg er et verdifullt barn.» «Jeg er et verdifullt barn.» «Jeg er et verdifullt barn.»

En damestemme siver ut av høyttaleren på Guro Kirkerød Stafnes telefon. Med myk stemme gjentar stemmen de samme setningene igjen og igjen, helt til åtteåringen sovner.

Guro hører på ordene hver kveld når hun legger seg. Ordene går på repetisjon i fire timer, så de følger henne også inn i søvnen.

I et rødt hus med utsikt over trærne bor tredjeklassingen med mamma, pappa og storesøster og storebror.

Guro Stafne

Guro hører på «gode ord» når hun skal sove.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Foreldrene jobber målrettet med å styrke selvfølelsen hennes.

Ikke at Guro kanskje trenger det spesielt, men alle barn har godt av å ha en sterk selvfølelse, sier mamma Anne.

Da Guro var yngre, klarte hun ikke å sovne uten at mamma lå i senga sammen med henne. For tre år siden snudde det. Da begynte hun nemlig å høre på det hun kaller «de gode ordene».

Guro forteller ivrig om en episode.

– «Se, så fin bukse jeg har fått», sa jeg til en på skolen min.

Responsen fra medeleven var ikke helt som hun hadde trodd.

– Jeg fikk til svar at «æsj, den var stygg». Men da svarte jeg: «Jeg spurte ikke om din mening uansett, jeg syns den er fin, jeg!»

Kan vi bli tøffere mentalt?

Stadig flere søker hjelp for psykiske vansker, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Ungdommer rapporterer selv om psykiske plager i større grad enn tidligere. Det vises blant annet i Ungdata-undersøkelsen.

Så er det noe vi kan gjøre selv for å bli tøffere mentalt, uavhengig av om vi får profesjonell hjelp eller ikke?

I bokhandlerne er det egne hyller med bøker om hvordan man kan hjelpe seg selv til å få et bedre liv, med mental trening. Tidligere toppidrettsutøvere holder ofte foredrag om hvordan de overvant frykten, hvordan de pushet grenser.

Mental trening, Barnas Plattform

«De gode ordene» er blant metodene som brukes for å bli tøffere mentalt.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

På flere arenaer trener folk flest på å bli sterkere i hodet. Der øver de på å takle motgang og styrke selvtilliten.

Kan det de gjør virkelig bidra til å styrke psyken? Og trenger vi egentlig å bli sterkere mentalt?

«De gode ordene» er ett av fire «verktøy» mamma Anne har innført for Guro. For noen år siden ble Anne kursleder i det som kalles Barnas Plattform, et kurs som har som mål å styrke barns selvfølelse og selvtillit.

Guro Kirkerød Stafne (8) hører på repeterende setninger som mental trening når hun legger seg.

Guro Kirkerød Stafne (8) hører på repeterende setninger som mental trening når hun legger seg.

For man må begynne med mental trening så tidlig som mulig, mener hun.

Anne er overbevist om at hun selv hadde hatt nytte av opplegget som ung. Nå håper hun det skal hjelpe Guro å takle utfordringene dagens unge står overfor.

– Før sammenlignet man seg med den peneste jenta i klassen. Men nå har man hele verden å sammenligne seg med, det er tilgjengelig hele døgnet gjennom mobilen. Derfor er det viktig å styrke selvfølelsen fra ung alder, sier Anne.

Familien Kirkerød Stafne bruker opplegget daglig:

1) Rundt middagsbordet snakker de om hva som har vært det beste med dagen. For det er nemlig alltid et eller annet bra som har skjedd, selv om det kanskje har vært kjipe ting også.

2) Foreldrene og Guro sier bekreftende ting til hverandre:

Mamma: Tror du at du kan si fem ting som jeg liker ved deg, Guro?

Guro: Du syns jeg er raus. Snill. Omsorgsfull.

Mamma: Også syns jeg du har et godt..?

Guro: Hjerte.

Mamma: Og et godt..?

Guro: Smil!

Anne og Guro Kirkerød Stafne driver med mental trening

Anne Kirkerød Stafne mener datteren Guro har fått en økt selvfølelse.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

3) Ved leggetid gir en av foreldrene Guro en avslappende massasje på tre minutter. Den avsluttes med store sirkelbevegelser på ryggen, en «sol».

4) Dagen avsluttes med gjentakende, positivt selvsnakk, ved at Guro sovner til «de gode ordene».

Guro kan nesten ikke huske en tid hvor hun ikke la seg til «de gode ordene».

– De gjør meg tryggere på meg selv og gjør at jeg tenker mer positive tanker om meg selv. Favorittordene mine er «Jeg gjør mitt beste, og det er mer enn bra nok».

Men noen foreldre lurer på om det kan være en slags hjernevasking.

– Hjernevasking handler om å ta bort et menneske fra sitt miljø og fjerne dets evne til å tenke og reflektere selv. Men «de gode ordene» er noe helt annet, de er setninger som vi foreldre ønsker å formidle til barna våre hver dag, sier mentaltrener Birgit Semundseth, grunnleggeren av Barnas Plattform.

Men det er ikke for alle å høre en myk, innspilt stemme fortelle deg at du er verdifull. Noen trenger å kjenne blodsmak i munnen.

Mentalt i kjelleren

Nå hater jeg deg litt, tenker Frøydis Spillum.

Mannen hun retter tankene til, er politimannen og den tidligere kampsportutøveren Arne Guddal.

Det var hat med kjærlighet, sier Frøydis når pulsen har fått roet seg.

Mentaltrening med Arne Guddal på Frontline Academy

Utøverne på Frontline Academy blir presset til sitt ytterste. Frøydis Spillum (bak til venstre) mener hodet har godt av det.

Foto: Laila Nguyen Engebretsen / NRK

– Det var egentlig godt å få jobbet med de negative tankene. Det var skikkelig tungt, men man må øve, så hjernen forstår at det ikke er farlig å være i kjelleren.

Frøydis er én av utøverne på denne søndagens tre og en halv timer lange økt på Frontline Academy i Oslo. Den svake lukten av svette hansker og leggbeskyttere henger i luften i kjellerlokalene i Bogstadveien.

Her trenes det kampsport som mixed martial arts (MMA), thaiboksing, brasiliansk ju jitsu og submission wrestling.

Temaet for dagens trening er å bygge en tøffere mentalitet. Utøverne skal presses til sitt ytterste. Mannen som skal gjøre det, er Arne Guddal.

– Det er satt ut bøtter i de to hjørnene. Så hvis dere må kaste opp, så gjør det der!

Han peker mot en oransje og en svart bøtte. Titalls øyne ser spent på ham, noen ler forsiktig, håper det ikke skal bli nødvendig.

Arne Guddal

Dette er Arne Guddal, innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt. Han har medaljer fra flere internasjonale mesterskap i kickboksing. Han jobber også med å styrke mentaliteten til MMA-utøvere i Norge.

Foto: Laila Nguyen Engebretsen / NRK

Klokka på kjellerveggen blir hentet ned og tatt med ut av rommet. Her skal ingen få henge seg opp i tida.

For kampsportutøverne i dette rommet handler det om å takle konkurransesituasjoner. Noen av dem må være forberedt på å bli skadd, få et blåmerke, en blåveis, kanskje noen brukne ribbein. Og når det skjer, skal de likevel fortsette kampen.

Da gjelder det å være tøff i hodet.

– Styggen på ryggen, har vi hørt om ham? Han kommer hele tiden. «Du har ikke trent bra nok». «Herregud, du er så sliten». «Du er trøtt». «Du er sulten».

Guddal lister opp de negative tankene folk flest får i hodet når vi må gjøre noe vi ikke har veldig lyst til eller tror vi ikke klarer.

Den erfarne innsatslederen forbereder utøverne på økta de står overfor. For det blir en knallhard økt:

Mental styrke-trening med Arne Guddal på Frontline Academy.

Mental styrketrening med Arne Guddal på Frontline Academy.

Når utøverne tror de nærmer seg sluttlinjen, flytter Guddal den lenger bort.

Han forteller dem for eksempel ikke hvor mange repetisjoner av øvelsene de skal ta, der de kryper heseblesende på bakken. Han sier bare at de skal, og det er han som teller.

1, 2, 3, 3, 4, 5, 5, 5, 4, 5, 5.

Du må vite at hjernen din søker komfort og sikkerhet, sier Arne Guddal. Men hjernen er også lett påvirkelig.

– Framsnakk deg selv. Alle mennesker som står oppi krevende situasjoner, begynner å snakke negativt til seg selv.

50-åringen fra Drammen er vant til pressede situasjoner i arbeidet som politimann. Situasjoner hvor det er helt avgjørende å tenke raskt og riktig. Han coacher kolleger og kampsportutøvere og er fascinert av hvordan hodet fungerer.

– Det er helt greit å ikke være positiv hele tiden. Men hvis du skal prestere skikkelig, så er det ikke rom for å ikke være den beste utgaven av seg selv.

Når økta er over, står bøttene i hjørnene fortsatt tomme. Ingen måtte ty til dem, selv om flere kjente frokosten på vei opp.

Det er kanskje ikke noe for alle, å presse kroppen så hardt. Noen forbereder seg heller på å få høre harde ord, hets og buing.

Supermann i speilet

Bendik Thun (23) får blikkontakt med seg selv i speilet. «Dette har du øvd på lenge», sier han til seg selv. Danser litt foran speilet. Hever armene i en Supermann-positur.

«Dette klarer du. De andre har ikke sjans. Dette blir kjempebra!»

Før han skal delta i en debatt går AUF-eren inn i sin egen boble. Han gir beskjed til de rundt ham at de ikke skal snakke til ham. Så tar han på seg store hodetelefoner og setter på en 40 minutter lang spilleliste.

Så går han inn i en garderobe eller på et toalett hvor han kan være for seg selv og stiller seg opp foran speilet.

Men det har ikke alltid vært slik.

Debattrening

AUF i Buskerud er i gang med å trene til årets skoledebatter. Bendik Thun og Bhanuja Rasiah stiller hverandre tøffe spørsmål for å forberede hverandre.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

– Hendene mine begynte å skjelve, og det ble full panikk.

23-åringen krymper seg litt når han gjenopplever hendelsen. For to år siden deltok han i sine første skoledebatter for AUF i Buskerud. En av dem satte seg i minnet. Men ikke på den gode måten.

Elever som så debatten ble intervjuet av journalister om hva de syntes. I avisene dagen etter kunne Bendik lese at han fra AUF ikke imponerte. Det var brutalt.

Det var en av valgets siste skoledebatter i 2017. Elevene på Rosthaug videregående skole i Åmot satt klare og ventet på de ulike ungdomspolitikernes argumenter.

Politikere fra hvert parti fikk holde et tre minutter langt åpningsinnlegg. Thun ventet på tur, godt forberedt, og med det han mener var et godt innlegg.

Like før ham på talerstolen var en politiker fra Rød Ungdom. Det viste seg at hun hadde en nesten identisk tale som ham, med de samme poengene.

Da begynte Thuns hender å skjelve. For hva skulle han si når det var hans tur? Han følte ikke at han hadde tid til å finne på noe nytt. Men opp på talerstolen måtte han.

Debattrening

Bhanuja Rasiah øver seg på et åpningsinnlegg. Bendik Thun gir tilbakemelding.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Med spak stemme og vaklende selvtillit fant han bare på noe. Men det ble dårlig. Han kom ikke til noe poeng på slutten.

– Jeg bare satte meg ned til slutt. Hadde ikke noe mer å si.

Thun gjemmer ansiktet i hendene. Husker at middagen den dagen ble trøstemat fra McDonalds.

Nå har han imidlertid funnet fram til sin egen metode som funker for ham. Noe er hentet fra idrettens verden, noe er lært fra tidligere ledere av ungdomspartiet.

Og snart kommer nye debatter, i forbindelse kommune- og fylkestingsvalget i år.

Da er han ekstra motivert. Han skal lage flere alternativer til åpningsinnlegg. Og han skal bevare roen, ikke stresse sånn som sist.

Han har allerede begynt å forberede seg. Da er det viktig å tørre å «drite seg ut», for eksempel ved å synge stygt, mener han:

Bendik Thun i AUF Buskerud pleier å synge når han er i skoledebatt.

Bendik Thun i AUF Buskerud pleier å synge når han er i skoledebatt.

Over hele landet har ungdomspolitikere som skal være med i årets skoledebatter, begynt treningen. På Folkets Hus i Drammen øver AUF Buskerud seg på å snakke høyt og tydelig, anklage hverandre for å lyve, og kjempe om ordet.

Som ungdomspolitiker er Thun ikke ukjent med å bli kjeftet på når han står på stand, «grums» i kommentarfeltene, at elever ler av argumentene hans i skoledebatter.

Derfor er det viktig å være mentalt forberedt, både på å snakke foran mange mennesker, men også på å få kritikk.

– Jeg syns du var litt lenge på fraværsgrensa. Du svarte greit på klima, men du burde vært flinkere til å sette MDG på plass, er Bhanuja Rasiah til Thun.

Iblant buer de litt på hverandre, litt for gøy, men også for å forberede hverandre på situasjoner som kan oppstå i ordentlige debatter.

Generasjon snøfnugg

Peder Kjøs er blitt et kjent fjes fra NRK-serien «Jeg mot meg». Psykologen og forfatteren syns vi bør trene på å håndtere motgang.

Han har sans for både kampsporttrening og debattrening for å styrke robustheten vår. Når det gjelder å høre på positive ord som at du er verdifull, tror Kjøs ikke det fungerer. Det er nok ikke skadelig, men heller ikke virkningsfullt, mener han.

For du kan ikke vokse bare på bekreftelse og positive ord. Du må kjenne at du kan vinne, og at du kan tape. Det skaper robusthet, sier Kjøs.

– Verden er ikke en myk madrass med en kjempemyk dyne.

Disse bastante ordene minner litt om de fra romanen og filmen «Fight Club» på 90-tallet. Der en av figurene, «Tyler Durden», sier: «Du er ikke spesiell. Du er ikke et vakkert og unikt snøfnugg».

Denne gangen faller ordene om verdens hardhet fra Kjøs.

For vi har blitt sartere, skjørere. Vi tåler ikke like mye motgang som tidligere, mener psykologen.

Så er du og jeg vakre og unike snøfnugg, slik forfatteren av «Fight Club» mener vi ikke er?

Jeg mot meg JEG MOT MEG

Psykolog Peder Kjøs er blitt et kjent fjes fra NRK-serien «Jeg mot meg».

Foto: Andris Søndrol Visdal / ANTI

Uttrykket er et stikk mot generasjonen som er født på slutten av 90- og 2000-tallet. «Generasjon snøfnugg», som anklages for å være selvsentrert og lett krenkbar. Som av sine foreldre har blitt gitt en overdreven oppfatning av egen unikhet.

Både ja og nei, svarer Kjøs.

– Det er ikke en verdi i seg selv å være tøff og hard, men å være tilpasset verden som den er. Være i stand til å takle de krevende og vanskelige utfordringene som kommer. Leve sammen med andre, være omsorgsfull og omtenksom.

Vi har blitt svakere, mener han. Forklarer at mennesker måtte være tøffere før, fordi verden var hardere.

– Hvis du var født med Downs syndrom før i tiden, fikk du sannsynligvis ikke leve så lenge. Nå har vi overskudd til å ta oss av dem som ikke klarer seg så bra.

Nå trenger vi altså ikke å være så harde lengre. Men er det nødvendig å være så tøff, da?

Nei, mener psykologen. Men noen er for skjøre, påpeker Kjøs.

– Det er en slags parasitt for velferdssamfunnet, dette med krenkelser. Mange påberoper seg å være krenket og ha krav på oppmerksomhet. De krever å bli beskyttet mot ting de syns er ugreit, og det finnes ikke grenser for hva de syns er ugreit.

Samtidig er det opplagt at noen trenger profesjonell hjelp til å håndtere psykiske problemer, og Peder Kjøs syns det er bra at denne grensen flyttes nedover.

Men det er ikke slik at det kan finnes hjelp for alt som er vanskelig, sier han. Vi må fortsatt klare ganske mye selv, og da bør vi ha litt trening i å håndtere motgang.

– Verden er vanskelig, stor og krevende. Derfor er det bra å bygge opp en slags robusthet. Gi deg i kast med en oppgave som er meningsfull for deg. Kjenn på svakhetene og styrkene dine.