Ulvevalper født på Langedrag: – Tre små knøtt som lå fint inn under ei fururot

– Det er kjempekoselig å ha valper igjen, sier Tuva Thorson.

Som daglig leder for Langedrag naturpark har hun hatt en travel periode. Over to uker gikk det fra selve fødselen, til de unike dronebildene fra ulveinnhegningen bekreftet antallet nyfødte.

– Vi har fått konstatert at det er tre ulvevalper. Det er en glede, for vi har vært så spente, sier Thorson.

For første gang på 14 år er det født ulvevalper hos dem. At det har tatt så lang tid er et bevisst valg, og én av grunnene til det er at de ikke fikk avle videre på de blodslinjene de har hatt tidligere.

– Planen nå er at valpene skal få vokse opp med mor og far her, sier hun.

Langedrag naturpark hadde fem ulver før de tre valpene kom til verden

– Det var en gledens dag mandag. Nå må vi fortelle om og dele det. Dere er de første som får vite det utad. Vi ønsker å legge til rette for at folk kan ta del i utviklingen deres videre, sier Thorson.

• Under kan du se direktestrømmen fra ulvegården i Langedrag. Er du ekstra heldig, ser du kanskje en valp!

Ulvene del av europeisk avlsprogram

Én av grunnene til at ulveparet ble satt sammen som avlspar var for å skape nye linjer. Ulvetispa Sigyn og ulvehannen Loke kom til Langedrag vinteren 2022 som avlspar. De er nå del av et europeisk avlsprogram.

Loke kom fra Kristiansand dyrepark i Agder, mens Sigyn kom fra Namsskogan familiepark i Trøndelag.

Avlsprogrammet er, ifølge Kristiansand dyrepark, laget for å holde en sunn bestand av ulver i dyreparkene som en reserve for fremtiden.

I mars paret de seg med hverandre, og det har vært stor spenning på om Sigyn var drektig eller ikke.

Om hun var det, var det forventet valping 15. mai. Ulvetisper går normalt drektig i ni uker.

Ulvevalpene født under tøffe forhold

Én dag på overtid kom valpene, men det har lenge vært usikkert om de overlevde snø og kalde forhold.

– Vi har vært så spent, for vi har ikke trodd at de klarte seg. Det har vært iskaldt og masse snø. Men jaggu så vi dem med drone og varmesøkende kamera i går. Tre små knøtt som lå fint inn under ei fururot, sier Thorson.

– Det var så vakkert og fint å se dem ligge der. Tett i tett. For det er kaldt. I går hadde jeg på meg votter, lue og ulltrøye, legger hun til.

Hun håper alt står bra til, slik at dette kan bli en liten ulveflokk.

– Ulver har en stork flokktilhørighet. Kommunikasjon, lek og utforsking av livet vil være fint samspill med tre stykker, sier Thorson.

Hjelper ikke så mye mot innavlen

Også hos de ville ulvene i Skandinavia er det problemer med innavl, mer enn den finsk-russiske stammen.

Ifølge en studie utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA), har dette ført til lavere produktivitet.

Ane Eriksen ved Høgskolen i Innlandet er en del av det svensk-norske samarbeidsprosjektet SKANDULV.

Hun forteller at hun synes det er hyggelig at Langedrag har fått nye valper, men at det ikke får så mye å si for problemet med innavl hos de ville ulvene.

– Det er ikke slik ulver forvaltes i Skandinavia at vi styrer hvem som får valper. Innavlsproblemet er kjent hos våre villulver, sier Eriksen.

For å motvirke innavlen, er ulvene i Norge avhengige av at ulver fra Finland og Russland kommer hit, finner seg en partner og får valper.

Stolte ikke på de menneskelagde hiene

Dyrepasserne hadde laget to hi, med kamera inni, som de håpte Sigyn ville bruke. Slik ble det ikke.

Thorson tror ulvemor Sigyn ikke ville føde der ettersom hun ikke hadde laget hiet selv.

– Hun la seg så fint inne i hiet. Vi var så fornøyde med det. Men når hun kom i fødsel, valgte hun å gå ut, sier hun.

Inni hiene var det også plassert kamera, så håpet var å kunne følge fødselen direkte.