– Når jeg hørte de skulle på salg skjønte jeg at det kom til å bli vanskelig. Det er umulig for Blaafarveværket å tenke i disse summene, det er snakk om flere millioner kroner, sier administrerende direktør for Blaafarveværket, Tone Sinding Steinsvik.
Men museet i Modum fikk en svært uvanlig gave i vinter. En hemmelig giver ga Theodor Kittelsens bildeserie «Tirilil-Tove» til museet.
Serien har vært i privat eie siden 1900 og museet har flere ganger lånt bildeserien av familien.
Men i fjor ble verkene lagt ut på salg.
Bamsen sover i Blaalyngen. Del av bildeserien «Tirilil-Tove».
Tirilil Tove av Theodor Kittelsen. Del av bildeserien «Tirilil-Tove».
Elgen kommer for Tørsten at slukke av Theodor Kittelsen. Del av bildeserien «Tirilil-Tove».
Det rusler og tusler rasler og tasler av Theodor Kittelsen. Del av bildeserien «Tirilil-Tove».
Troldfuglen basker og slaaes derinde av Theodor Kittelsen. Del av bildeserien "Tirilil-Tove".
Bildeserien består av tolv tegninger og er verdt flere millioner kroner. Den er tegnet etter sagnet om Tirilil Tove, en gjeterjente som ble bortført av noen røvere i skogen.
Og da den administrerende direktøren hørte bildeserien skulle selges, prøvde hun sitt beste for å finne noen som kunne hjelpe henne med å kjøpe den opp.
– Jeg prøvde å få hjelp, og fikk ikke så god napp som jeg hadde håpet på, forteller Steinsvik.
Norges mest kjente eventyrillustratør
Theodor Kittelsen (1857–1914) er en kunstner de fleste har et forhold til. Kittelsen var maler, tegner og kunster.
Han er spesielt kjent for sine fantasifulle illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, og sine stemningsfulle motiver av mytiske vesener og landskap.
ASBJØRNSEN OG MOE: Et kjent bilde av Kittelsen, Kvitebjørn kong Valemon. En svart-hvitt-illustrasjon av dette motivet ble laget til Asbjørnsen og Moes eventyrsamling illustrerende Eventyr (1907).
Foto: WikimediaI perioden mellom 1899 og 1909 bodde Kittelsen i Lauvlia i Sigdal. Tiden der beskrives som den lykkeligste og mest produktive i kunstnerens liv.
Det var her han tegnet bildeserien «Tirilil-Tove» på bestilling av Olaf Schou.
– De andre malerne sitter gjerne på veien og maler skogen innover. Men Kittelsen har ikke vært og sett på den elgen, han har dette inni seg, sier Steinsviken.
En utrolig følelse
Etter salget hadde Steinsvik mistet håpet om å få tak i bildeserien.
INSPIRERT: Steinsvik sier Kittelsens kunst har inspirert henne på mange måter gjennom livet.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKMen dagen etter kjøpet ble bildene langtidsdeponert i Blaafarveværkets samling.
– Jeg ble veldig lettet, jeg trodde nesten ikke mine egne ører. Det er jo utrolig spennende, og det var flere som sa: Er det noen skulle ha den serien, så er det jo Kittelsen-museet, sier Steinsvik fornøyd.
Museet har leid bildene før, men Steinsvik sier det er en helt annen følelse å ha den i museets samling.
– Det er helt storartet, forteller hun fornøyd.
Alle snakker om skogen
Bildeserien er utgangspunkt for sommerens utstilling «Alle snakker om skogen»,
Utstillingen vil vise et bredt utvalg av motiver skapt av norske kunstnere på 1800-tallet, som på hver sin måte har gitt oss innblikk i skogens vidunderlige verden.
RIKTIG REKKEFØLGE: Bildene er hengt opp i den rekkefølgen Kittelsen instruerte, de til sammen 12 bildene er laget etter sagnet om gjeterjenta Tirilil Tove.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKEt høydepunkt, eller tolv høydepunkter, i årets sommerutstilling vil være Theodor Kittelsens bildeserie «Tirilil-Tove».
– De tolv bildene henger akkurat slik som Kittelsen har instruert at de skal være. De er gjennombehandlet, renset, og Kittelsen har skrevet eget navn på hvert eneste kartonginnramming bortover hele veien.
Med over 190 000 besøkende i fjor er Blaafarveværket og Koboltgruvene et av Norges mest besøkte museet.
Og i år håper hun at enda flere vil ta veien dit for å se Kittelsens verk.
