Skogen og svartmetallen
På 1990-tallet opplevde norsk svartmetall sin storhetstid med band som Mayhem, Burzum, Enslaved, Emperor og Darkthrone (bildet). De sjokkerte og begeistret med aggressiv musikk, antikristne tekster og skremmende visuelle virkemidler.
Fenriz og hans band Darkthrone leverte låter med titler som «Inn i de dype skogers favn», «Snø og granskog» og «En ås i dype skogen.»
I den ferske boka «Snø og granskog» utforsker Helge Kaasin blant annet hvorfor utallige bandbilder, platenavn og låttekster fra svartmetallere er knyttet til skogen.
Mange av svartmetallerne hadde en trygg oppvekst i den kjedelige norske forstaden. «Et blodfattig liv flankert av kristen mildhet», som Kaasin kaller det.
I opprøret mot det kristne er skogen viktig og symbolsk. Den er et uoversiktlig mørke hvor det skumle, det fordømte og det onde finnes. Den er ikke smittet av den kristne sivilisasjonen, som er lyset.
Skogen var hedningenes sted, og dermed godt egnet til å iscenesette en av svartmetallens mest ettertraktede gjøremål: Slaget. Samtidig var deres forståelse av norrøn tid farget av hvordan den ble skildret i nasjonalromantikken.
En kjent mann, som også var glad i norske skoger, har hatt en enorm innflytelse på svartmetallens estetiske uttrykk:
Maleren, tegneren og forfatteren Theodor Kittelsen (1857 – 1914).
Hans illustrasjoner i boka «Svartedauen» fra 1900 kombinerer det nasjonalromantiske med det dystre. Svartmetallere så likheter mellom byllepestens herjinger på 1300-tallet og kristningen av Norge, som de omtalte som en «åndepest».
En lang rekke svartmetallalbum har omslag som består av Kittelsen-tegninger. Flere stammer fra Burzum, bandet til den drapsdømte Varg «Greven» Vikernes.
Kittelsen-tegningen «Den grønne ridder» ble brukt på album av flere svartmetallartister, som Wongraven og Carpathian Forest.
Men hvorfor så mye fokus på skogen om man er opphengt i mystikk, tradisjoner og nasjonalromantikk? Hva med havet?
I nasjonalromantikken var det mer fokus på bøndene og innlandet. De hadde bevart den ekte, norske sjelen, og det var dem man ville vise fram for verden. Kystbefolkningen var besudlet av ytre impulser siden de fikk besøk av internasjonale handelsbåter.
«Svartmetallen har utviklet seg videre i nye retninger siden 1990-tallet. For dagens aktive band er skogen også et viktig element.»
Det gjelder band som amerikanske Wolves In The Throne Room. De omtales som «økologisk svartmetall», og da er skogen et naturlig sted å ta bandbildene.
Samtidig finnes det historier om svartmetallband som har gått seg vill i skogen om natta på jakt etter gode promobilder. Men Kaasin vet ikke hvor sanne de er.
Helge Kaasin er seksjonsleder for design og brukeropplevelse i NRK. Boka hans er gitt ut som en del av Nasjonalbibliotekets aktuelle storsatsing på svartmetall.