Onsdag 17. desember klokken 10.00 ble 24 år gamle Stine Bredesen fra Svelvik trillet inn til fedmeoperasjon på Sykehuset i Vestfold.
Så langt har
operert mer enn 500 pasienter.Nå har Stine gått ned ti størrelser.
Les:
Her deler hun tankene sine med oss før og etter operasjonen.
Onsdag 17. juni
Hei igjen
Da har bloggen kommet tilbake igjen.
Som dere så på reportasjen på tv, så har jeg gått ned noen kilo. Det er har vært en tøff kamp, men jeg ville ikke vært den foruten. Den har gitt meg et bedre liv, ja gitt meg "livet" tilbake. Det er ikke lenger et slit å gå opp trapper, og å gå en tur ut med venner er en fryd.
Men det er noe negativ da. Håret bare detter av, neglene og huden er nedprioriter av kroppen min. Mye sliten om dagene er jeg også, men jeg skal ikke klage for mye.
Klær da, hmmm hva skal vi si om det. Var så heldig at jeg hadde bursdag i april, og da fikk jeg to nye bukser og tilbehør av min mor i gave. Må sis at jeg kjøpte dem trange, og nå kunne jeg godt hatt en størrelse mindre. Nå er det vel nok om meg.
Har hatt mye hjelp av folk rundt meg, og sykehuset. Takk.
Jeg ønsker å bruke den erfaringen jeg har fått å hjelpe andre ,så
bare send inn spørmål hvis dere lurer på noe. Jeg skal svare så godt jeg kan:-)
Nyt sommer’n alle sammen
klem
Tirsdag 6. januar
Hei igjen.
Da er jula over, hverdagen har kommet og det er deilig. Nå har jeg levd med en liten magesekk i snart tre uker, og det går utrolig bra. Noen ganger lurer jeg på om jeg i det hele tatt er operert. Hverdagen min handler om å spise, merkelig nok. Jeg reiser ingen steder uten knekkebrød og pålegg i veska. Og jeg som trodde jeg var veldig avhengig av mat før operasjonen, det er enda verre nå.
Nå er jeg snart ferdig med most mat, og det skal bli så deilig å kunne spise helt vanlig , men med mindre fett og mindre porsjoner da...
Det har vært mange spørsmål underveis, mye jeg har lurt på som jeg har fått svar på av andre som har tatt operasjonen. Har også hatt noen telefoner til Sykehuset, får ikke skrytt nok av dem. De har vært utrolig flinke.
Mange sier til meg at nå er jeg endelig ferdig med slanking, men det er jo helt feil. Jeg har jo så vidt begynt. Det er jo nå all jobbingen begynner. Hva kan jeg spise? Hvor mye kan jeg spise? Når kan jeg gå opp på maten?
Tusen takk igjen for alle tilbakemeldingene jeg har fått på bloggen
Klem Stine
Lørdag 20. desember
Hei dere som har vært på bloggen min,
Kjemepefint at dere har skrevet til meg:). Skal prøve å svare dere alle , men jeg lover ingen ting. Setter veldig stor pris på at dere ikke synes det var noe negativt det jeg har gjort.
Da har jeg kommet hjem og fått slappet av litt hjemme. Formen kunne vært bedre, men jeg skal ikke klage. Jeg ble operert for tre dager siden og er oppe og går rundt. Spiser kun flytende, men det er bedre enn nutrilett. Har en god del luftsmerter, som gjør dagen min litt vondere enn den kunne ha vært uten lufta. Livet er egentlig veldig bra. Jeg har allerede gått ned to kilo, så jeg er fornøyd.
Jula for meg blir helt spesiell. Det blir ikke noe deilig ribbe med svor og deilig riskrem til dessert på meg, nei. Er jeg heldig , så blir det en 1- 1 1/2 desiliter potet med grønnsaker og kjøtt som er most samme til en deilig masse. Jeg gleder meg faktisk veldig til at jeg kan spise noe mat, skal bli så deilig å kunne føle noe annet enn flytende gjennom kjeften.
Til alle dere som venter på operasjon, ring til sykehuset og mas!( nå blir ikke legene fornøyd med meg :) )
Det kommer deres tur også, og jeg vet at ventetiden er verdt det. Hold motet oppe. Tenker på dere.
Ha en kjempefin jul!
Stooor klem
Fredag 12. desember
Hei du,
Ja, da har jeg endelig fått dato for operasjonen, etter mye "masing". Onsdag 17. desember blir det operasjonsbordet for meg.
Da jeg fikk telefonen, gikk det litt rundt i hodet mitt, pulsen steg, og jeg ble veldig nervøs.
Det var så uvirkelig at jeg endelig skulle bli operert, og jeg ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Vil jeg virkelig dette, vil jeg legge meg på operasjonsbordet? Men så ble det en lang ringerunde til mine nærmeste venner, og da kjente jeg at det roet seg litt i hodet mitt.
Jeg ønsker virkelig denne operasjonen. Jeg føler at jeg kan få igjen det livet som har ”stått på vent" i så lang tid. Livet har ikke vært lett. Det å veie så mange kilo ekstra, er ikke lett, spesielt for rygg, kne og psyken.
Nå føler jeg at jeg er på riktig vei, har begynt på ”shakediett”, og den skal jeg gå på helt fram til tirsdag. Det blir ikke lett, men jeg får tenke på hva jeg har i vente. I dag har jeg vært på operasjonsskole, og der fikk jeg mye svar på det som har surret rundt i hodet mitt.
Nå gleder jeg meg masse, men nervene kommer vel etter hvert. Jeg gleder meg til å kunne få en bedre helse, og spesielt etter en stund, at jeg kan gå og handle klær i en vanlig butikk og ikke måtte gå i ekstra stor størrelse.
Men en ting er sikkert, jeg er fremdeles meg selv om tar denne operasjonen og går ned i vekt.
Klem
P.S. Må huske å takke alle som har hjulpet meg på veien, hadde ikke greid dette uten dere. :)