NRK Meny
Normal

Nazi-arkivet på Kongsberg er åpnet

Rekke på rekke med brune og svarte skinnbøker på Statsarkivet i Kongsberg inneholder 6819 dommer etter landssvikoppgjøret. Nå er alt sammen åpnet for publikum.

Åpner Akrivene
Foto: Ingar Andreassen / NRK

Men det er ikke så enkelt at man bare kan spasere inn på Statsarkivet og be om få bla i domsprotokollene. Mer om dette lenger ned i saken.

Nils Johan Stoa er sjef fort Statsarkivet på Kongsberg. I arkivet ligger materiale fra Buskerud, Vestfold og Telemark. Deler av det omfatter landssvikoppgjøret.

6819 dommer

– Dette var et veldig omfattende oppgjør, det blei reist sak mot over 93000 nordmenn etter krigen, halvparten ble domfelt, halvparten ble domfelt. Alle dokumenter, vitneavhør forklaringer og dokumenter blir samlet inn og oppbevart i Riksarkviet i Oslo, forteller statsarkivaren.

Tusenvis av dommer

I disse reolene står tusenvis av dommer fra landssvikoppgjøret.

Foto: Ingar Andreassen / NRK

– Vi har gjenpart av 6819 dommer her hos oss, sier Nils Johan Stoa.

Han tar en av de tykke brune bøkene ut av hylla og slår opp. Det første gang han viser dette fram for offentligheten. Forskere kan ha sett noe av materialet, men det har vært fullstendig sperret for offentligheten.

Drammen Byrett

På bokryggen står det "Domsprotokoll fra Drammen Byrett". Inneholdet består av landsvikdommer fra området.

– Her er en person tiltalt og dømt for medlemskap i Nasjonal Samling, og som også tjenestegjorde i den tyske marinen som marinesoldat. Mannen ble dømt til ti års tap av borgerlige rettigheter, det vil si tap av stemmerett, og til ett års fengsel. Dommen er på fem sider.

Fra landssvikoppgjøret

Det var svært mange nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten under krigen. 92.000 ble involvert i landssviksaker, arkivene fra sakene er offentlige fra 1. januar 2015. Her marsjerer hirden opp Karl Johan under okkupasjonen.

Foto: SKANPIX

Dommene i arkivet kan være relativt omfattende, men det finnes mye mer materiale i etterforskningsmappene som befinner seg i riksarkivet.

– Hvordan skal man gå fram for å få innsyn i arkivet?

– Ta kontakt med oss på forhånd, man kan ikke komme og få materialet utlevert over disken. Vi må godkjenne utlevering fordi sakene kan inneholde andre opplysninger som fortsatt må skjermes. Det kan være familieforhold, helseopplysninger eller adopsjonsinformasjon som fortsatt kan være sperret etter loven, sier Stoa.

Må være forberedt

Den som ønsker innsyn må ha navn på person, og helst også fødselstidspunkt, hvor vedkommende bodde og hvor hvedkommende ble dømt.

– Hvilken verdi har dette for publikum?

– Dette er noe av det viktiste kildematerialet til norsk historie fra okkupasjonstida. Det forteller ikke bare om landssviksakene og den som ble dømt, men også mye om samfunnsforhold i Norge for øvrig.

– Du satt i satt i utvalget som gikk inn for å åpne disse arkivene, hvorfor?

– Det var flere grunner, lovverket har av hensynt til personvernhensyn en sperrefrist på 60 år, så vi har hatt et personvern på overtid. Dessuten, historien skal være offentlig så vi fant ut at det var på tide å sette strek. Og så er jo mye av dette kjent allerede, gjennom bøker og andre publikasjoner som har kommet ut om krigen.

Mange rykter

– Skal vi ha en opplyst debatt om det som foregikk under krigen så er det viktig å ha fakta. Det er mye rykter og uvisshet omkring hva som skjedde, hva folk gjorde og ikke gjorde. Nå er det mulig å få eksakt kunnskap om dette ved å gå direkte til kildematerialet, sier statsarkivar Nils Johan Stoa.