Slik var sommerværet: Hetebølgen i juli dro opp snittet

Årets sommersesong endte 1,1 grader over normalen, og er blant de 10 varmeste i Norge noensinne, viser nye tall fra Meteorologisk institutt.

– Årets sommer på Fastlands-Norge vil først og fremst bli husket for hetebølgen i juli, sier klimaforsker Jostein Mamen.

Da kokte det flere steder i landet, men alt i alt klassifiseres sommeren som «varm» i det meste av Sør-Norge, og «svært varm» i Nord-Norge

34,9 grader

Østlandet hadde «svært tørre» og til dels «ekstremt tørre» områder, mens det hovedsakelig var «vått» eller «svært vått» ellers.

Det ble dermed ingen ny varmerekord, for sommeren 2002 var landstemperaturen 1,6 grader over normalen.

Dette var stasjonene med høyest snittemperatur i sommer:

Oslo - Bygdøy II: 17,8
Drammen - Berskog: 17,6
Oslo - Hovin: 17,5
Oslo - Blindern 17,5
Færder Fyr 17,5

Den høyeste makstemperaturen kom i Trøndelag:

På Frosta ble det registrert 34,9 grader 17. juli.

Den laveste temperaturen kom i Innlandet:

På Juvvasshøe var det 5,9 minusgrader 9. juni.

Svalbard-alarm

Men selv om mange har gledet seg over varmen, gjør ikke nødvendigvis kloden det. Noe av det forskerne bet seg mest merke i, var temperaturene på Svalbard. De fire somrene der har vært de varmeste noen sinne.

– Av totalt 368 dager i disse fire sommersesongene har 319 av dem vært varmere enn normalen, det vil si 86,7 prosent. Det er svært mye, sier Jostein Mamen.

Forskerkollega Ketil Isaksen har nylig vært på Svalbard.

– Det gjør inntrykk å se at tundraen kollapser en del steder og ligger åpen med store sår, fordi isrik permafrost tiner, sier Isaksen.

Han sier endringene skjer raskt.

– Det vi nå er samtidsvitner til, er bare starten av det radikale som kommer til å skje med naturen på Svalbard hvis vi ikke tar store grep.

Over 20 grader framover

Hitra var det varmeste stedet på årets første høstdag, med 25 grader.

Meteorologene forteller at flere steder i Norge vil oppleve temperaturer mellom 20 og 25 grader de neste dagene.

Slik er temperaturen der du bor akkurat nå:

Oftere hetebølger

Ifølge klimaforskerne ved Meteorologisk institutt er det ti ganger mer sannsynlig at vi opplever en så lang og intens hetebølge som den i juli.

Da registrerte mer enn 140 målestasjoner hetebølge.

Årlig avvik fra normaltemperatur i Norge sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020

Kilde:

Meteorologisk institutt

Gå til NRKs Klimastatus

Hvorfor er de fleste årene blå og kaldere enn normalen?

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Hvordan kan man regne ut én temperatur for hele Norge?

Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge. Disse leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.

Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:

Landet er delt inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.

Karianne Ødemark og Amalie Skålevåg har i samarbeid med internasjonale kollegaer sett på hvordan dette vil bli framover.

– Vi undersøkte hvordan risikoen for slike utstrakte 14-dagers hetebølger har endret seg med menneskeskapte klimaendringer, sier Ødemark.

Sist Norge opplevde en hetebølge, var sommeren 2018.

– Det var oppsiktsvekkende da vi forsto at på disse sju årene har det nesten blitt dobbelt så sannsynlig med en hetebølge. Denne hetebølgen var omtrent 2 grader varmere enn det den ville ha vært i et førindustrielt klima, sier Skålevåg.

Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.