Hopp til innhold

Mener advarslene om dårlig vær kommer for ofte

Vi blir pysete, hevder redaktøren i Bygdeposten. Han etterlyser et mer robust samfunn.

Regn og plussgrader i Drammen 22.01.

Det var regn og plussgrader i Drammen 22. januar.

Foto: Caroline Utti / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Mandag ble det trykket på den store røde knappen. På Østlandet var det ventet at overgangen fra snø og kulde til mildvær ville føre til svært glatte veier og kaos i trafikken. Men de store problemene uteble, i hvert fall i Buskerud.

Det merket redaktøren i lokalavisa Bygdeposten seg. I en kommentar i egen avis stiller Knut Bråten spørsmål ved om vi rett og slett har blitt for pysete.

– Vi må liksom ikke gjøre befolkningen mer hjelpeløse enn det de er, sier Bråten.

Han mener vi må slutte å pakke hele befolkningen inn i bobleplast og heller lære oss å takle svingningene i været.

– Vi trenger etter min mening å takle noen ting. Om det er regn uten å ha med paraply, eller om det er is uten brodder. Det handler om å klare seg litt selv.

Han forstår at advarslene kommer, men han mener de kommer litt for ofte.

Knut Bråten, redaktør Bygdeposten

Redaktøren i Bygdeposten mener skolene i Buskerud kunne hold åpent mandag.

Foto: Anders Haualand
  • Hva mener du? Si din mening lenger ned i saken.

Mener det var riktig å sette i verk tiltak

Allerede torsdag forrige uke begynte Statsforvalteren i Oslo og Viken å få varsler om at været kunne bli krevende, det forteller fylkesberedskapssjef Christine Huseby Torjussen.

Christine Huseby Torjussen
Foto: Christine Breivik Øen

Statsforvalterens rolle er da å samordne sånn at kommuner og fylkeskommuner får den informasjonen de trenger fra blant annet Meteorologisk institutt og Statens vegvesen.

Vi valgte å invitere til noen informasjonsmøter hvor de som sitter med beslutningsmyndigheten skulle få et grunnlag for å kunne vurdere hvilke konsekvenser det kunne få for vårt område.

Selv om været ikke ble så ekstremt som først spådd, er Huseby glad for at de satte i verk noen tiltak.

Beredskap er jo en slags forsikring for noe vi aldri håper skal skje. Så jeg er veldig glad for at vi har den beredskapen vi har.

Les også Mye vann i veiene: – Vi prioriterer strøing, salting og åpning av vannveier

Regn og plussgrader i Drammen

Været er i endring

Kjetil Aas er klimaforsker ved Cicero. Han sier vi på grunn klimaendringene, må venne oss til at været er i endring.

Kjetil Aas klimaforsker Cicero

Klimaforsker Kjetil Aas sier vi må tilpasse oss værforandringene.

Foto: Cicero

Vi må generelt forvente en annen type vær enn vi er vant til, og særlig mer ekstrem nedbør.

Men han mener vi ikke skal legge for mye i de svingningene vi har sett i været den siste tiden.

– Det vi har opplevd den vinteren her, er det vanskelig å si veldig klart om vi skal vente oss mer eller mindre av.

Ifølge klimaforskeren er det viktigste vi kan gjøre å begrense klimaendringene, og tilpasse oss de endringene som allerede er her. Han mener vi må ha infrastruktur som tåler større nedbørmengder og ha gode varslingssystemer som gjør det mulig å respondere når det kommer mye vann eller snø.

– Vi mennesker klarer å tilpasse oss ting

Knut Bråten har forståelse for at beredskapen ble økt, men mener vi må bruke mer vett og sunn fornuft.

Jeg tror vi mennesker klarer å tilpasse oss ting. Etter mitt vett var det for eksempel ingen grunn til å stenge skolene. Jeg skjønner godt at oldemor på 92 med to krykker ikke skal ut på glatta, men ungdom med god balanse hadde fint klart det her.

– Er vi i ferd med å bli noen pyser?

– På enkelte områder, ja. Fordi robustheten i samfunnet synes jeg har blitt litt svekket. Det tenker jeg at i hvert fall bør reflekteres litt rundt.