Vil mangle 100.000 fagarbeidere om få år

– Jeg hadde vel allerede tenkt på å bli industriarbeider på ungdomsskolen. Under et bedriftsbesøk hos Kongsberg Defence & Aerospace så jeg jenter som er mekanikere og tenkte: «Jøss, de får det til, da bør jeg også få det til».

Siri Svendsen Lofthus (19) valgte tidlig og hun valgte utradisjonelt. Hun er industrimekaniker hos K-Tech på Kongsberg.

Utradisjonelt fordi hun er kvinne? Ikke bare. Den generelle mangelen på fagarbeidere er et nemlig et voksende problem.

• Mari får høre at hun er for smart for yrkesfag

Utdanningen må tilpasses næringslivet

Tirsdag la NHO frem en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk analyse. Den slår fast at «6 av 10 bedrifter mangler folk med relevant kompetanse».

I tillegg viser NHOs siste kompetansebarometer at bedriftene manglet mer enn 20.000 nyansatte. Det blir verre om ikke noe gjøres snart.

– Hovedfunnene i rapporten er at det er et stort behov for å styrke fagskolene. Vi mener at dét er det viktigste tiltaket for utdanningssystemet som helhet, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og direktør for politikk.

Andre funn i rapporten:

• Arbeidsmarkedets kompetansebehov bør i større grad styre inntaket til videregående opplæring.
• Arbeidslivsrelevans bør komme tydeligere fram i oppdraget til universiteter og høyskoler.

– Det rapporten viser er at utdanning og studieplasser i langt større grad må tilpasses næringslivets behov. I dag er det 22.000 fagskoleplasser. Og det er 300.000 universitets- og høyskoleplasser, sammenligner Hauglie.

Signal til myndighetene

NHO ønsker at det skal etableres 1.000 nye fagskoleplasser per år.

– Særlig innenfor tekniske fag og håndverksfag. Det er et stort behov for den type kompetanse, fortsetter Hauglie.

– Vil det være nok?

– 1.000 flere hvert år vil i hvert fall være en klar opptrapping til et nivå som i større grad stemmer overens med det som er næringslivets behov.

– Ifølge SSB vil det frem mot 2035 mangle 100.000 fagarbeidere.

– Ja, det er ingen grunn til å betvile de tallene. Vi ser at det er et stort kompetansebehov hos våre medlemsbedrifter i dag. Det er den type kompetanse SSB viser til, og som vi også får høre fra våre medlemmer, sier Hauglie og legger til:

– Rapporten er et tydelig signal til myndighetene om at når vi skal planlegge dimensjonering av utdanningsløpet, så er det dette de bør ta hensyn til.

• Mangler folk til det grønne skiftet

Se til Kongsberg

K-Tech er en selvstendig opplæringsbedrift med cirka 100 lærlinger i 14 forskjellige fag, fra flymekanikere til kontor- og administrasjonslærlinger.

Der sliter de ikke med å skaffe lærlinger.

– Vi er nesten bortskjemte. Vi har så mange gode søkere og klarer å skaffe til alle læreplassene vi har. Vi har kanskje gjort noe riktig da, svarer daglig leder hos K-Tech, Stein Sandvold, beskjedent.

I 2008 gikk Kongsbergs tre største industri- og teknologibedrifter, Kongsberg Defence & Aerospace, TechnipFMC og GKN Aerospace, sammen om å starte et utdanningssenter. Resten er historie.

– Vi har både opplærings- og personalansvar. Lærlingene blir leid ut til bedriftene, og vi har økt antall lærlinger for hvert år. Det som gjør oss attraktive er at det er en jobb å få i andre enden, slår Sandvold fast.

Den store og voksende mangelen på fagarbeidere kaster imidlertid skygger også over solskinnshistorien på Kongsberg.

– Det vil få betydelige konsekvenser, særlig for produksjonsbedrifter. Men da må man tenke nytt, sier Sandvold og trekker frem «samarbeidsmodellen på Kongsberg, Kongsbergskolebegrepet»

– Nøkkelen er at skole og arbeidsliv snakker sammen, fastslår han.

– Ja, hvis flere hadde gjort som på Kongsberg hadde mye vært bedre, bemerker Anniken Hauglie.

Jenter er ettertraktet

Samlokaliseringen med Kongsberg kompetansesenter for yrkesfag, og K-Tech har vært alfa og omega for suksessen.

– Det øker attraktiviteten. Vi lærer av hverandre. I motsetning til en dårlig sirkel, blir det en positiv spiral. Fraværet går ned, karakterene opp, sier Sandvold med et dårlig skjult smil.

Prosentandelen for kvinner hos K-Tech er i dag på 18 prosent.

– Det er morsomt å jobbe i et mannsdominert yrke. Samtidig som det kan være utfordrende, sier Siri Svendsen Lofthus.

– Og du er sikret jobb i fremtiden?

– Det virker veldig sånn, ja. Jenter er ettertraktet, avslutter Siri smilende.