– Man skulle jo tro at død og fordervelse ikke interesser oss, men det gjør jo det

I disse dager bokdebuterer 41 år gamle Magnus Lindahl. Med 365 sider kastes nytt lys over krigsårene i Hallingdal.

La oss bla tilbake noen kapitler, ikke til 2. verdenskrig, men til 2011. Vi lar hovedpersonen selv fortelle.

Tilfeldighetene som forandrer historien

– Etter studier i Oslo hadde jeg 9000 kroner på kontoen og ingen jobb. Greit, jeg får flytte hjem igjen, tenkte jeg.

Med en mastergrad i historie på innelomma, gjør nettopp Magnus Lindahl dét.

Litt retningsløs og planløs, flytter han tilbake til Nesbyen i Hallingdal.

Heldigvis – hvis vi kan tillate oss å skrive det, og heldigvis for Magnus – brakk hans far håndleddet. Senior er en erfaren journalist i Hallingdølen.

– Han er typen som ikke skal sykmelde seg, og sier til meg: «Du har ikke noe å gjøre. Du må kjøre meg rundt, ta noen bilder og notere», minnes junior.

Kort historie, litt kortere: Slik gikk det til at Magnus Lindahl ble pressemann som sin far og sin bestefar.

Han ble journalist i lokalavisen; Hallingdølens eneste tredjegenerasjonsjournalist.

Flystyrt i Nes

– Da jeg begynte i Hallingdølen, fant jeg ut at det var mulig å lage avisartikler med spesifikke historier fra 2. verdenskrig. Den første jeg lagde handler om et flystyrt i fjellet her oppe i Nesbyen, forteller den historienysgjerrrige journalisten.

17. september 1944 falt et Lancaster bombefly ned i Nes. Ni menn omkom. Men det er ti graver på kirkegården i Nesbyen; den tiende er uten navn.

Konklusjonen og den offisielle sannhet var at det var 10 om bord. Noen hevder sågar 11. Men bevisene fantes ikke.

Bortsett fra en navnløs gravstøtte.

Lindahl og Hallingdølen fikk for 10 år siden tilgang til dokumenter fra det britiske luftforsvaret RAFs historieavdeling (Air Historical Branch). Dokumentasjonen viser at det var ni om bord.

Slo sammen alle historiene i Hallingdal

Slik har han arbeidet. Lindahl har saumfart arkiver. Gravd i så vel dybden som i tiden. Og historiene ballet på seg, som Lindahl selv sier. Flere av historiene er publisert i avisen.

Dette ga mersmak. Det ga ham en idé.

I 2018, på vei til sommerferie i Frankrike, hadde han med seg boken «Andre verdenskrig i Norge» av Ole Kristian Grimnes.

– Da tenkte jeg at det må da være mulig å lage noe lignende for Hallingdal. I 1995 kom det siste store verket om krigen i Hallingdal. Jeg fant ut at hvis jeg slo sammen alle historiene jeg har laget i Hallingdølen, da hadde jeg rammeverket for boka.

For å gi et korrekt og presist bilde av hele krigen, måtte han samle historiene. Kall det et filigransarbeid. Det tok fem år.

Men nå, høsten 2023, foreligger altså resultatet: «Okkupert – historier frå 2. verdskrig i Hallingdal 1940 – 1945».

Kontroversielle og såre temaer fra Hallingdal

Lindahl sier han har forsøkt å vise hvordan krigen opplevdes for vanlige folk i Hallingdal.

– Det er ikke alle historiene i denne boka som alle vil sette pris på. Det er noen kontroversielle temaer.

– Har du noen eksempler?

– To av de aller mest dramatiske historiene i Hallingdal noen gang, er fra 2. verdenskrig. To menn, en fra Ål og én fra Geilo, ble i mars og april 1945 likvidert av menn fra hjemmestyrkene. Drept av sambygdinger. To av 84 likvideringer som hjemmestyrkene gjorde under krigen. Det vet jeg er såre temaer for noen, svarer Lindahl.

Han har fått tilgang til fotoalbum i Tyskland og Norge. Nye arkiver er åpnet, det har gitt nye perspektiver. I tillegg har Lindahl lest brev, dagboknotater og skolestiler.

– Jeg har gått dypere ned i enkelthistoriene. Jeg ønsker å fremheve hallingene, de som bodde i Flå, Nes, Gol, Ål, Hol eller Hemsedal. Hvordan opplevde de den krigen? Prøvd å skildre livet deres. Gi et bilde av hva krigen var for Hallingdal, forklarer han.

Snur den lokale oppfatningen på hodet

Lindahl sier det er lett for oss i ettertid å si at «den og den valgte feil». Årene under krigen bestod av uhyre mange vanskelige, moralske valg som menneskene var nødt til å ta.

– Enten vedtok du å gå til okkupasjonsmaktens side, 193 hallinger gjorde jo det. Så måtte andre avgjøre hvor hardt og tøft de ville gå inn i kampen mot NS og Tyskland.

50 til 60 millioner mennesker døde. Krigen snudde livene til folk fullstendig på hodet. Det endret verdenshistorien.

– Jeg tror fascinasjonen for 2. verdenskrig ligger litt i de punktene der. Man skulle jo tro at død og fordervelse ikke interesser oss, men det gjør jo det. Utgangspunktet er det gode mot det onde. Det har vært fortellingen i Norge. Nordmenn, på de godes side, mot Hitler-Tyskland, begrunner Lindahl.

Lindahl sier at oppfatningen lokalt er at Hallingdal har vært lite rammet av krigens herjinger.

– Ja, det var bare to dager med væpnede kamper. Men jeg mener å ha funnet at Hallingdal var ganske hardt rammet av 2. verdenskrig, sier han og legger til:

– Det døde 70 mennesker innenfor grensene. 100 personer ble fengslet. 193 hallinger var medlemmer i NS, avslutter den standhaftige journalisten, historikeren og nå forfatteren, Magnus Lindahl.

Det er lokalavisen Hallingdølen som står for opplaget på 1000 bøker.