– Velkommen til fjells! Kan jeg by på en kaffe og noe å bite i?
Det er meldingen man får servert av Kristin Dahle, når man kommer inn døra på Turufjell kafé. Og smilet – det sitter løst fra første sekund.
Snøen laver ned utenfor – inne er det lunt og godt.
Rolige omgivelser i den norske fjellheimen kunne knapt vært en større kontrast til livet hun tidligere levde.
Smilet sitter alltid løst hos Kristin Dahle på Turufjell kafé.
Foto: Eirik Leivestad Hall / NRKMen hun går ikke akkurat arbeidsledig rundt her på kafeen.
– Det kan være lange dager fra morgen til kveld de mest hektiske vinterdagene. Men det går helt greit når man har verdens fineste arbeidsplass.
Sammenligningsgrunnlaget kan man trygt si at er til stede.
For noen år siden var hun regiondirektør for Innovasjon Norge – og det i selveste New York.
Fra Times Square til Turufjell
– Starte med en chai latte fra Starbucks, og så opp på kontoret og lese alle norske aviser. Og da var dagen liksom i gang.
Slik beskriver hun arbeidshverdagen i «The Big Apple». Lange dager med mye reising. Spennende folk å samarbeide med og prosjekter å henge fingrene i.
Kristin Dahle på jobb i New York for Innovasjon Norge mens hun holder en presentasjon.
Foto: Harald Hansen / Innovasjon NorgeSå reiste hun hjem til Oslo, hoppet etter hvert ut av næringslivet, og begynte å drive kafe på Majorstua.
– Når kommer Flå og Turufjell inn i bildet her, da?
– Kjæresten min og jeg hadde bestemt oss for å kjøpe hytte. Etter å ha vært innom Trysil og Eggedal, nevnte han Turufjell. Jeg husket Flå som stedet man kjørte gjennom på vei til Hemsedal, så jeg var skeptisk.
Men skepsis ble snudd til forelskelse da de kjørte serpentinmila opp til selve Turufjell. Vakkert landskap og bergtagende utsikt var det som møtte dem.
– Jeg fikk bare en sånn god følelse i magen. Vi var på visning på en hytte her, og idet jeg satte foten inn døra sa jeg: «Her skal vi være».
– Livet er best på fjellet!
Tilfeldighetene gjorde Kristin Dahle til hytteeier i Flå. De gjorde også henne til kafédriver, og bortimot fastboende på Turufjell for drøyt to år siden.
– Venninna mi, som er innfødt fløværing, ringte meg plutselig en dag og spurte: «Du, vi skulle ikke bare laget en skikkelig kul afterski på toppen av fjellet her?». Og jeg er ja-menneske av natur, så det ville jeg bli med på.
«Zorro er en ekte New York-ramp», mener Kristin. En av to hunder som er blant hennes omgangskrets på Turufjell.
Foto: Eirik Leivestad Hall / NRKTurufjell er i stor vekst, men det er et relativt sett lite hytteområde og skisenter. Drømmen om afterski er fortsatt et stykke frem i tid.
Men når en dør lukkes, åpnes som kjent en annen.
– Jeg sendte en liten presentasjon av ideene mine til Turufjell AS, og etter en stund inviterte de meg opp på kaféen. De spurte meg om jeg ville ta over og utvikle den, og da var det egentlig gjort.
– Hva er det beste med å holde til i Flå og på Turufjell?
– Oi, det er mye. Nærheten til naturen, selvsagt. Nærhet til folk og venner, blant annet hun som fikk meg hit. Mindre forhold og kortere vei til beslutningstakere, som gjør det lettere å drive bedrift her enn andre steder. De fantastiske folka som driver her på Turufjell og legger alt til rette. Bare for å nevne noe!
Kaffeslabberaset er over. Det er på tide å komme seg ned fra fjellet før snødrevet blir for tett. Men før det vil Kristin Dahle dele hennes nye livsmotto:
– Livet er best på fjellet!
Som det for øvrig står på baksiden av jakka hennes.
Livet er best på fjellet. Det er Kristin Dahles nye livsmotto.
Foto: Eirik Leivestad Hall / NRK