Fakta
LYD OG VIDEO
Hjelp | Mer lyd og video
- Hør intervju med biolog Sverre Lundemo. Reporter er Anita Hovde
En helt spesiell undersøkelse er i gang ved Hagatjern i Nedre Eiker. Der har forskningsmiljøet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås satt i gang arbeidet med å finne ut hva det betyr for norsk landbruk og kulturlandskap hvis meldingene fra resten av Europa er riktige. I England er nemlig humla nesten utryddet, og nå vil forskere bruke området i Nedre Eiker for å finne ut hva som er i ferd med å skje.
Ennå suser humla
Forsatt suser humla på enga ved Hagatjern, lykkelig uvitende om den dystre skjebnen den og familien går i møte.
Tenk deg om før du slår i hjel ei humle, la den heller suse...
Midt i den frodige enga ved siden av et av de til sammen 15 finmaskede teltene som er satt opp står biolog Sverre Lundemo og tørker svette i solsteiken, mens han nøye fører statistikk over hver bidige humle som finner veien inn i et slikt telt.
Han skal sammenlikne blomstene som får hyppig besøk av humla i den frodige enga med de inne i teltene som bare sjelden får besøk.
Kløver og humle
Det finnes i alt rundt 200 kjente humle-arter. Hvor mange av dem som suser rundt på vår blomstereng er vanskelig å anslå, men det finnes til sammen rundt 30 registerte arter her i landet. For blant annet kløverenga er humlene avgjørende for frøproduksjonen.
Moderne jordbruk
Hvordan kan det ha seg at humlene nærmest har gått til streik? Biolog Sverre Lundemo mener Det moderne jordbrukslandskapet har mindre å tilby insektene enn det gamle kulturlandskapet med kantsoner, åkerholmer, bekkefar og kjerreveier. Her var forekomsten av flerårige planter med nektar større enn i dagens landskap, der ettårige planter dominerer. Humlene har nemlig tunge med forskjellig lengde, noe som gjør at de samler nektar fra ulike planter. Hver art må dermed ha et fast og godt tilbud av "sine" planter helt fra tidlig om våren, når humledronninga våkner, til seint på høsten når den gamle dronninga, arbeidere og hanner trekker sine siste sukk og de nye dronningene har funnet overvintringsplasser.
Blåklokke er humlemat
Så og plant humlemat
Og vil du gjøre en innsats for humlene kan du jo neste sommer plante for eksempel blomkarse, blåklokke, fagerklokke, hvitkløver eller lupiner i hagen.