Drammens langvarige kamp mot sitt eget omdømme ser ut til fortsette.
På nett florerer det av meninger om byen og dens innbyggere. Den utslitte frasen «en dram i timen er bedre enn en time i Drammen» lever videre.
Men hvilken by er mest harry i Norge?
Inger Lise Hallgren mener at det må være Sarpsborg som er mest harry. For det er der hun tok trailerlappen.
Men hun synes ikke det er noe galt i å være harry.
– Nei, det må være greit. Det viser mangfold og er det ikke det som skal leve? Folk må få lov å være hvordan de vil, sier hun.
Hun liker ikke at Drammen blir ansett som harry på sosiale medier. Det å sette et stempel på folk i byen før man har møtt dem synes hun ikke er riktig.
– Det synes jeg faktisk er veldig trist. Det påvirker meg som innbygger av Drammen. Det blir et stigma knyttet til byen, sier hun.
Frida Bern (22) har fått høre at Drammen er harry fra da hun var liten. Derfor er hun rask til å peke i retning Drammen når hun skal peile ut Norges mest harry by.
– Når man vokser opp i nabokommunen så hører man ting herfra. Men det er ikke like harry som jeg så for meg tidligere, sier hun.
Hva synes du om at byer og steder får et stempel? Si din mening nederst i saken.
Det er mulig å endre et dårlig rykte
Det er mange ulike faktorer som påvirker hvordan folk oppfatter en by, forklarer professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO Per Gunnar Røe.
– Det kan være ting som over tid har festet seg ved selve byen, knyttet til dens økonomiske, kulturelle og sosiale historie.
Men byens renommé kan også endres på kort tid av enkelthendelser, tiltak og politikk. Enten om det er positivt eller negativt, føyer han til.
Bor du i en by med et ufortjent rykte?
Professoren mener at det ikke er noen tvil om at et negativt rykte kan være med på å gjøre det vanskeligere å utvikle byen i en positiv retning.
– Et sted kan havne i en ond spiral hvor flere og flere flytter ut og det blir færre investeringer, forklarer samfunnsgeografen.
Han tilføyer også at omdømme i seg selv ikke er nok til å omvelte attraktiviteten til en by.
Det er mulig å gjøre om på ryktet som en by allerede har, men det er en krevende prosess, ifølge Røe.
– Man kan ikke bare drive såkalt stedsmarkedsføring og si at byen er fantastisk, flytt hit, sier han.
– Det må følges opp med politiske beslutninger og konkrete tiltak for å gjøre byen til et bedre sted for et mangfold av mennesker, legger han til.
Det motsatte av at en by er harry, er at den er kosmopolitisk, mener Røe, hvis «harry» betyr at noe er provinsielt, lite sofistikert, tilbakeskuende eller passé.
En kosmopolitisk by er preget av mangfold av mennesker, kulturer og opplevelser, som gjør den attraktiv og interessant for ulike grupper mennesker og virksomheter.
– Det bidrar for eksempel ikke positivt at politikere i Drammen sa at de vil ta imot ukrainske flyktninger, men ikke andre flyktninger. Det strider mot det kosmopolitiske og attraktive ved en by, sier Røe.
Høyt utdannede kvinner er attraktive
Etter en god periode med mye positiv omtale er ryktet til Drammen i ferd med å endre seg, mener samfunnsøkonom i Nordconsult Øystein Berge.
Det kommer til syne på flere måter, opplyser han.
– Vi ser det i befolkningstallene. Blant østlandsbyene så vokser Drammen saktest. Vi ser det også gjennom sosiale medier, hvor det har vært mye hatkampanjer, sier Berge.
Det går lengre tid mellom de positive, riksdekkende medieomtalene. I tillegg har det dukket opp flere negative saker, ifølge samfunnsøkonomen.
– Man sitter litt med følelsen av at Drammen står helt stille, eller i verste fall går litt bakover. Mens de naturlige konkurrentene, som Tønsberg, Lillestrøm, Moss og Hamar, gjør det ganske bra, sier han.
Men byen har et godt utgangspunkt for å endre på ryktet sitt. Med beliggenheten, infrastrukturen og flere byutviklingsprosjekter i gang.
– Jeg tror nøkkelen er å tiltrekke seg unge, høyt utdannede kvinner. Det er de som flytter mest på seg i Norge. Og veldig mange høyt utdannede menn flytter etter, sier Berge.
Ingen hold i ryktet
Ordfører i Drammen Kjell Arne Hermansen kjenner seg ikke igjen i påstandene om at byens omdømme har gått i en negativ retning.
– Mitt inntrykk er at folk flest er positive til byen og at flere velger å flytte til Drammen, sier han.
Hermansen mener at byen er inkluderende og i stadig utvikling i en positiv retning.
– Vi har flere investorer som bidrar til å utvikle byen med både nye og pågående prosjekter, påpeker ordføreren.
Det var mange øyne som ble rettet mot byen i februar da debatten om flyktningmottak pågikk for fullt. Men Hermansen tror ikke den har påvirket til å endre mening om byen.
– Vi fikk nasjonal oppmerksomhet rundt en debatt som ble veldig polarisert. Men jeg tror ikke det var i nærheten av nok til å velte ryktet til en hel by, sier Hermansen.
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett