Hopp til innhold

Flere vannkraftverk i Buskerud kan bli berørt

Miljø- og klimadepartementet har kommet med en rekke nye tiltak som kan medføre tap av kraftproduksjon. Bransjen er bekymret.

Kraftverk
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

– Man kan stille spørsmålet om hvor kraften skal komme fra ellers, sier Nils Runar Sporan i Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB).

Nore 1

Nils Runar Sporan stiller spørsmål om de varslede tiltakene er godt nok vurdert.

Foto: Gunnar Grimstveit / NRK

Fredag kom departementet med forslag til vannforvaltningsplan med miljømål for regulerte vassdrag. Et betydelig antall vannkraftverk kan bli berørt av miljøforbedringer som minstevannføring. Dette medfører større slipp av vann gjennom turbinene og ut i elvene. Noe som vil redusere energiproduksjonen.

Store verdier på spill

Buskerud er ett av fylkene der en mengde vassdrag og kraftprodusenter kan bli berørt.

– Det står store verdier på spill. Hvis dette går «all in» er det klart at det vil bli et betydelig tap av regulerbar vannkraft, sier Sporan.

Han mener det må tas en god avveining på hvor kraften skal komme fra og påpeker at hvis alle krav om minstevannføring blir innført så har det en effekt i forhold til forsyning av strøm og alternativkilder.

– Skal den hentes fra utlandet, skal det bygges ut noe annet eller skal man spare på strømmen? Det er en viktig avveining som må gjøres av fagmyndigheter som NVE og Olje,- og Energi departementet, sier han.

– Verden har forandret seg

Ifølge Dagsavisen tidligere denne uka mener Energi Norge, med støtte fra både LO og NHO at produksjon av vannkraft må prioriteres foran hensynet til miljøet.

Christian Steel, generalsekretær i SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, er ikke enig i denne vurderingen.

– Norsk vannkraft har vært en gullgruve. Turbinene produserer i tiår etter at de er nedskrevet, og er rene pengetrykkerier for kraftprodusentene. Hvis det er en bransje som bør ha råd til å ta moderne miljøhensyn, er det vannkraften, sier Steel til Dagsavisen.

Christian Steel

Christian Steel, som er generalsekretær i SABIMA, er ikke enig med at produksjon av vannkraft må prioriteres foran hensynet til miljøet.

Foto: SABIMA

Samtidig minner han om at verden faktisk har forandret seg på grunn av hensynet til miljøet.

– Tenk bare om aluminiumsindustrien hadde fått slippe ut like mye giftstoffer til luft og vann som for 50 år siden, med de store negative miljø- og helseeffekter det medførte. Eller om det ikke var blitt stilt strengere krav til svovelutslipp fra trafikk i byene enn for 50 år siden. Vannkraftbransjen må akseptere at de ikke har enerett på norske elver, og at det også er andre interesser som har legitim rett på sin del av vannet.

Ikke noe nytt

Ifølge Sporan kommer ikke krav om minstevannføring som noe sjokk på kraftprodusentene, som har forholdt seg til dette i mange år allerede. Det eksisterer minstevannsføringsstrekninger flere steder i Numedal i dag og kraftprodusentene har egne miljømål.

– På den ene siden er vannkraftbransjen generelt bekymret. Samtidig er de vant til å håndtere krav. I det lokale perspektivet gir dette et tap i produksjonen for kraftprodusenten, men det har selvfølgelig en miljøeffekt, sier Sporan.

Han mener man må finne et nivå for minstevannføringen som gir god miljøeffekt og samtidig har en begrensende innvirkning på kraftproduksjonen.

– Er det noen bekymring blant kraftprodusentene?

– På generell basis er det blitt gjort en del studier som viser at hvis alle krav får gjennomslag vil det ha en nasjonal betydning, sier han.