For et par tiår siden kunne man se lenge etter en bil som gikk fra 0 til 100 km/t på 3–4 sekunder. En slik akselerasjon var forbeholdt dem med råd til dyre superbiler og profesjonelle førere på racerbanen.
Dette er nærmest standarden på nye biler.
– Nå har du biler på veien som kjører fra rallybilene, sier rallyføreren Anders Grøndal.
Han har tatt hele 18 NM-gull i bilsport, og holder rekorden for flest NM-gull i norsk bilsporthistorie.
På Gulskogen i Drammen selger han elbiler som er raskere enn hans egen rallybil.
– Jeg skjønner at folk syns det er kjempegøy, men man må behandle disse bilene med stor respekt. Ting skjer veldig fort når man kan komme så raskt opp i høye hastigheter, sier han.
Gir mindre rom for feil
At Ola og Kari Nordmann kan komme seg opp i topphastigheter på null komma svisj, gir oss mye mindre rom for å gjøre feil i trafikken.
– Det spiser opp slingringsmonnet man må ha for å samhandle på en sikker måte i trafikken, sier Dagfinn Moe, trafikkadferdsforsker ved Sintef.
Ifølge tall fra SSB var to av tre nyregistrerte personbiler i 2021 elbiler. De helelektriske kjøretøyene utgjør nå 16 prosent av alle bilene i Norge.
– Dette er biler som har en kraft man bare kunne drømme om da vi kun hadde forbrenningsmotorer. De er raskere og har en skarpere akselerasjon, sier Moe.
Hadde valgt elbilen til dragrace
At elbilene er raske til å komme opp i fart, betyr ikke at de er like gode til å bremse ned.
– Batteriene gjør elbilene veldig tunge, så bremselengden vil bli mye lenger. Rallybilen veier ingenting, så den stopper på en femøring, sier Grøndal.
Rallybilen til Grøndal har 300 hestekrefter. En bil han har trent mye på å mestre.
Det eneste man trenger for å kjøpe en bil med nærmer 500 hestekrefter, er et vanlig førerkort.
– Nå er det ikke slik at man trenger å bruke alle hestekreftene, selv om man har dem. Men jeg vet hvilken bil jeg hadde valgt om jeg skulle kjøre dragrace.
Ettersom elbiler ofte er nyere enn fossile biler, er de utstyrt med mange moderne hjelpemidler for å skape god flyt i trafikken. Adaptiv cruisekontroll, kjørefeltvarsling, antispinn og antiskrens for å nevne noe.
– Man kan bli sløvere av for mye hjelp. Man kan begynne å stole for mye på elektronikken, og at alt ordner seg. Men det er føreren som sitter med ansvaret, sier Moe.