Skal begrave en hel familie

Torpo kyrkje ble bygd i 1880. I det hvite gudshuset har lokalbefolkningen i alle år både grått av glede – og i sorg. Bryllup og begravelser. De siste åra har bygda blitt spesielt hardt rammet.

Det har vært flere dødsulykker i trafikken, de har opplevd selvmord og fikk for et drøyt halvår siden kjenne på naturkreftene da «Hans» herjet.

– Det er veldig mye man må bære, og vi må leve med det. Det preger oss, og det vil prege oss i lang tid framover. Samtidig merker vi at det gir oss noe håp, at vi har sett at vi har levd videre tidligere, til tross for store ting, sier prost Sveinung Hansen.

– Blir man mer rusta, eller blir man mer skjelven?

– Jeg tror det er litt begge deler. Selv kjennes det nok litt som å ha på en rustning utad, men så blir jeg nok kanskje litt sårere på innsida.

– Jeg har ikke så mye å si

Det bor bare rundt 400 mennesker i Torpo i Ål kommune i Hallingdal. Forrige helg ble de 4 færre. En mann er siktet for å ha skutt kona, datteren og sønnen, før han tok sitt eget liv.

Kirkeveggene som har rammet inn så mye sorg tidligere, beskytter igjen innbyggerne, håper prosten.

– Hvordan er det å være prest i krisetider?

– Det er både fint og krevende. Jeg merker at det kommer nært når du kjenner og kjenner til folk. Og så er det veldig meningsfullt å være der som kirke og som prest.

De siste dagene har det vært åpen kirke i Torpo, og det har kommet masse folk hver dag. Noen for å prate, andre for å bare være stille. Det har vært lav musikk i bakgrunnen, og flere har tent lys, for å minnes de døde.

– Hva sier du til dem som tar kontakt?

– Jeg prøver å møte dem i den sorgen som er, og sier ikke så mye. Jeg har ikke så mye å si, jeg synes dette er helt forferdelig.

Krevende begravelser

Sveinung Hansen har ansvar for prestetjenesten i Hallingdal. De siste dagene har vanlige påskegudstjenester blitt gjort om til sørgegudstjenester.

– Jeg kjenner at følelsene ligger rett under overflaten, og noen ganger kommer også tårene og klumpen i halsen. Jeg ser jo hvordan dette berører mennesker som har vært veldig glad i de fire som nå er døde, og som ikke kan skjønne hva som har skjedd, sier Hansen.

Etter hvert kommer de aller tøffeste dagene.

– Det mest krevende blir jo gravferdsdagene. Da er det fire liv som skal minnes. Kanskje sammen, men kanskje også hver for seg. Vi må møte dette som enhver annen begravelse, men så må vi også gi rom for det som er spesielt og ufattelig med denne settingen. Det er mye fortvilelse, og mange spørsmål vi kanskje aldri får svar på, sier Hansen.

Det er foreløpig ikke kjent når begravelsene vil finne sted.

Prosten anbefaler folk å tørre å snakke om følelsene – og å være sammen. Noen ganger kan det være vanskelig å snakke med dem man har nære, og da håper han folk tar kontakt enten med kirka, kommunen eller hjelpetelefoner.

Skulle hatt bursdag denne uka

Det var Ingunn (53), Sander (22) og Signe (18) ble funnet drept forrige helg. Drapene skjedde trolig natta før, mens de sov.

Sander skulle fylt 23 år på mandag denne uka. Signe skulle blitt 19 på torsdag.

– På vegne av de pårørende har jeg som deres bistandsadvokat blitt bedt om gi uttrykk for deres fortvilelse og tilværelse fylt av bunnløs sorg, sier advokat Helge Hartz.