Bilister er oftest skyld i dødsulykker med vogntog

– Jeg tror det har mest med erfaring å gjøre. Yrkessjåfører har som regel mer erfaring med kjøring enn folk flest, sier John Myrvold til NRK.

Han har kjørt lastebil i 40 år, og kommenterer den nye rapporten fra Samferdselsdepartementet.

Den viser at i kun 26 prosent av dødsulykker der vogntog er involvert, er det vogntoget som er årsaken til dødsulykken. Tallene i rapporten er hentet fra Statens vegvesens ulykkesgruppe.

Tungbiler var involvert i 140 dødsulykker mellom 2014 og 2018. Dødsfall der selvmord er årsaken er ikke med i denne statistikken.

– Vi har i næringen hatt en oppfatning i mange år at det nok er de mindre kjøretøyene som utgjør den største risikoen for sammenstøt mellom store og små kjøretøy på veiene, sier fylkesleder Per Madsen i Norges Lastebileierforbund i Buskerud.

• Antallet ulykker med vogntog er mer enn halvert de siste årene

Gjør andre ting

Han mener mange bilister overvurderer sine evner som sjåfør, og stoler for mye på alle systemene i moderne biler.

– Man har mange sikkerhets- og støttesystemer. Men på ett eller annet tidspunkt slår fysikkens lover inn, og da kan ikke disse systemene hjelpe så mye, sier Madsen og legger til:

– Og så er det svært mange bilister som gjør andre ting enn å kjøre bil når man skal holde i rattet.

Der får han støtte fra Utrykningspolitiet.

– Vår erfaring er at bilister altfor ofte bruker mobiltelefon feil, og ellers er uoppmerksomme, sier nestsjef i UP, Roar Skjelbred Larsen.

• Utenlandske vogntog: - Åtte av ti ulykker skyldes vogntogsjåføren

Ønsker flere midtdelere

Buskerud er at av fylkene som skiller seg ut i rapporten, med 19 dødsulykker i løpet av denne femårsperioden. Mange av de store europa- og riksveiene går gjennom fylket, og dermed også mye av godstrafikken på vei.

Også Trøndelag og Oppland ligger langt oppe på statistikken.

Ifølge rapporten var godt over halvparten av dødsulykkene møteulykker.

– Det er et krystallklart funn at de dødsulykkene som skjer, de skjer på veier der det ikke er fysisk midtdeler. Og så vet vi at omtrent bare halvparten av veinettet som burde hatt midtdeler, har det, sier Ingunn Handagard i Norges Automobil-Forbund (NAF).

Hun mener derfor at dette bør prioriteres som et trafikksikkerhetstiltak.

– Flere midtdelere kan redde liv, er svaret fra samferdselsminister Jon Georg Dale.

– Derfor bygger vi ut firefelts-motorvei med midtdeler på mange av de viktigste veiene i landet, i et tempo som aldri før. Det er et arbeid som vil forsterkes i årene fremover, sier Dale.