Barnevernet i Drammen jobber fortsatt med å finne ut hva som har skjedd med jenta som de frykter holdes tilbake i foreldrenes hjemland. 16-åringen inngikk før sommeren en avtale at hun skulle møte opp til skolestart, noe hun ikke har gjort.
Ville gjort det annerledes
Nå får Drammen kommune kritikk for sin håndtering av saken, blant annet fordi den ikke har bedt Utenriksdepartementet om hjelp.Vi hadde håndtert situasjonen annerledes, sier Gerd Fleischer i organisasjonen selvhjelp for innvandrere og flyktninger.
- Vi ville selvfølgelig ha kontaktet UD for å forsøke å finne ut hvilke forhold jenta lever under, hva som har skjedd henne og hvordan de kan hjelpe. Vi vet hva jentene forteller en stund etter at de har kommet tilbake til Norge. De forteller om tvang, om tvangsgifte, et tvunget ekteskapelig samliv der jenta er gravid før hun kommer tilbake til Norge, sier Fleischer.
Og dette sa Liv Gjønnes ved barnevernet i Drammen tidligere denne uka: - Vi er bekymret. Så bekymret at vi ønsker å undersøke og kartlegge situasjonen for jenta, sånn at vi skal forsikre oss om at hun har det bra.
Ser ikke behov for hjelp
Den 16 år gamle jenta som før sommeren inngikk en avtale med barnevernet i frykt for å bli tvangsgiftet i hjemlandet, var da ikke kommet tilbake til Norge. Jenta avtalte at hun skulle møte opp til skolestart, noe hun altså ikke har gjort. Gjønnes sa da at barnevernet ville be om assistanse fra Utenriksdepartementet. Men det har ikke skjedd. UD sier i en kommentar til NRK at de har vært i kontakt med Drammen, men at kommunen ikke ser behov for hjelp så langt.
- Drammen kommune har kanskje sin strategi i forhold til saken, men vi vet av erfaring at fks. megling med familien vil ta sin tid. Det vil kanskje heller ikke føre frem, og da kan den unge bli utsatt for vold, overgrep og tvang, sier Fleischer.
Skryt for avtale
Fleischer gir barnevernet i Drammen skryt for avtalen som ble inngått med jenta. Det gjør også Hege Storhaug i Human Rights Service.
- Først og fremst er det genialt at jenta selv, på bakgrunn av usikkerhet, tok kontakt med norske myndigheter før hun dro, og i tillegg laget en skriftlig kontrakt, sier Storhaug.
Leder av Drammen Innvandrerråd, Yousuf Gilani, er langt mindre begeistret for Drammen kommune sin håndtering av saken. Han er skuffet over at kommunen takket nei til tilbudet om hjelp fra innvandrerrådet.
- Det er veldig leit og trist at de ikke vil ha hjelp fra Drammen Innvandrerråd. Jeg vil betegne innvandrermiljøet som kjenner, ha et mye bedre utgangspunkt til å forhandle og få frem en lykkelig løsning, sier han.
- Men helt konkret, hvordan hadde dere bistått med hjelp?
- Vi hadde blant annet pratet med familien, og forklart dem konsekvensene på en helt annen måte enn det kommunen kanskje har gjort, og vi hadde satt i gang et positivt press mot nærmeste familie. Jeg er veldig sikker på at vi hadde fått til en snarlig og positiv løsning, sier Gilani.
Etterlyser kampanje
16-åringen i Drammen er ikke første jente som ikke har kommet tilbake til Norge som avtalt. Hege Storhaug i Human Rights Service etterlyser nå en kampanje som kan få unge til å bli bevisst på hva de kan gjøre om de frykter at de skal bli tvangsgiftet i hjemlandet.
- Det er viktig å informere dem om hvilke muligheter de har før de drar, som for eksempel å lage en skriftlig kontrakt som sier noe om hvor de kan få hjelp hvis de ikke kommer tilbake igjen, sier hun.
Storhaug mener også at regelverket bør endres slik at det bli lettere å hjelpe de som har havnet i en slik situasjon.
- Vi har sett i mange saker at de unge er vanskelige å få hjem igjen når de først er ute av landet. Omsorgsovertakelse fra norske myndigheters side er vanskelig når de er på utsiden av grensen. Hvis det er nødvendig med en regelendring for at norske myndigheter skal ta omsorg for denne konkrete jenta, så må den regelendringen på plass, sier hun.
