Hopp til innhold

– Redd for å gjøre alvorlige feil

LIER (NRK): Hver sjette av oss har øresus. Sykepleieren mente de som ble rammet måtte tenke på noe annet – før han selv fikk livet sitt snudd på hodet.

Rune Nedrebø og Ivan Kant

KJEMPER: Rune Nedrebø fra Svelvik og Ivan Kant fra Moss er på rehabilitering ved HLF Briskeby kompetansesenter i Lier for å klare å takle livet med svært kraftig tinnitus.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– Når jeg tidligere møtte folk med kraftig tinnitus, tenkte jeg at de bare kunne ta seg sammen, ikke sitte og fokusere på den lyden hele tiden.

Det forteller 42 år gamle Ivan Kant som jobbet som sykepleier før den sterke lyden i hodet tok all oppmerksomhet. Først ble han delvis sykemeldt. Etter hvert helt.

Tinnitusrammede på rehabilitering

USYNLIG: Hørselssplager dominerer hverdagen til deltagerne som har store helseproblemer uten at det synes.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– Tinnitusen ble invalidiserende. Det gikk så hardt utover konsentrasjonen og kreftene at jeg begynte å gjøre dumme feil og ble redd for å gjøre alvorlige feil.

Mange i samme båt

Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund har 15 prosent av befolkningen utfordringer med tinnitus. 750.000 i moderat eller plagsom form. 85.000 har det i invalidiserende grad. Mange blir stående helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

Nå dominerer tinnitusen alt.

På HLF Briskeby ser 42-åringen fra Moss at det er mange i samme båt. Det er ikke bare folk over 80 år med rullator som trenger høreapparat eller andre hjelpemidler. 62 år gamle Rune Nedrebø fra Svelvik, driver sitt eget firma og vil fortsette å jobbe.

– Jeg ønsker å lære teknikker slik at jeg kan få kontroll. Nå dominerer tinnitusen alt. For meg er det er viktig å få verktøy som kan redusere den kraftige øresusen jeg har.

I dag er han avhengig av å ha musikk eller støy i rommet fra morgen til kveld for å ha en motlyd.

Vil ha folk i jobb

Målet med rehabiliteringen er at folk skal tilbake i jobb hvis de har vært det, sier audiopedagog Bente Ørbeck.

– Veldig ofte kommer det fram er det ikke er tinnituslyden i seg selv som er årsaken til at de ikke holder ut i arbeid, men det store energitapet fordi man bruker så mye krefter på kommunikasjon.

Skrivetolker på Briskeby

Turid Christine Torget Moseng og Emma Dorthea Godø er skrivetolker. De skriver ned alt som blir sagt slik at de som hører dårlig får med seg alt som blir sagt i klasserommet der undervisningen foregår.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

62-åringen fra Vestfold har snart stått ett år på venteliste for utredning og hjelp ved Drammen sykehus. Men i november har han fått time og håper at han kan få tilpasset en generator eller støyskjerm som han kan ha i øret.

– En støygenerator sammen med de teknikkene vi lærer her tror jeg skal hjelpe meg godt framover slik at jeg kan leve med tinnitusen.

Usynlig folkehelseproblem

I 2020 vil en million nordmenn ha en hørselsutfordring, sier generalsekretær Anders Hegre i HLF.

Anders Hegre

Anders Hegre, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– Det er 22 år siden nordmenns hørsel ble kartlagt sist. Derfor er det ekstra gledelig at vi fikk gjennomslag for at folkehelseundersøkelsen i Nord-Trøndelag skal teste ørene til mer enn 30.000 personer slik at vi får oppdatert hørselskunnskap.

Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å gi bedre hjelp til behandling og rehabilitering, samt gi bedre kunnskap om hvordan samfunnet skal gjøres mer tilgjengelig for hørselshemmede.

HLF Briskeby kompetanse senter i Lier har avtale med Helse Sør-Øst om rehabilitering og kurs. Det har også Landaasen Rehabiliteringssenter i Oppland. Hørselshemmede i andre helseregioner kan bli henvist til lignende tilbud på sykehus eller på private institusjoner i nærheten av der de bor.

  • Se TV-reportasjen om ventetider på høreapparat:
Hørselstest