Dyvesveen har vært på omfattende åsteder flere ganger tidligere i karrieren. Blant annet var han med etter Operafjellulykken som kostet 141 mennesker livet på Svalbard i 1996, og etter tsunamien i Asia i romjula 2004.
Likevel - ikke noe kan sammenlignes med Utøya, mener han.
– Omstendighetene rundt, og det at det er mange ungdommer involvert, gjør det veldig spesielt. Vi er vant til å se døde mennesker, og vet at det kan se stygt ut. Det som er ille her, er antallet drepte, alderen på dem og hvordan det har skjedd, sier den erfarne etterforskeren i et intervju med Politiforum.
Blir påvirket
Dyvesveen sier han hadde fått beskjed om at det lå 82 drepte på Utøya da han gikk til sengs fredag kveld, etter å ha tilbrakt hele ettermiddagen på Kripos med å pakke utstyr. Den første beskjeden i 17-tida lød på fire-fem drepte.
– Det var ganske uvirkelig, sier han.
Dyvesveen ledet et team på elleve kriminalteknikere satt sammen av mannskaper fra Kripos, UP, Buskerud og Asker og Bærum. Han skryter av samarbeidet i gruppa og med andre etater på øya.
Han forteller om en helproff innstilling til arbeidet, og lufting av følelser i pausene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Godt å bidra
Selv har Dyvesveen tenkt mye på dem som klarte seg.
– Det handler om hva de har opplevd, og hvordan det vil påvirke dem senere i livet, sier han.
Først på kvelden søndag, to dager etter angrepet, var alle de omkomne brakt til Rettsmedisinsk institutt. De neste tre dagene brukte kriminalteknikerne til å saumfare åstedet. Selv om Dyvesveen og kollegene har snakket om faren for et terrorangrep i Norge, slår han fast at ingen kunne se for seg det som skjedde:
– Et scenario som dette, overgår alt politiet kunne tenke seg kunne skje, sier han.
Sjefen for åstedsgranskingen sier til fagbladet at det føles godt å vite at han har kunnet bidra, midt i all elendigheten.