NRK Meny
Normal

Mener asylsøkere blir kasteballer

Mange asylsøkere ender opp som kasteballer i byråkratiet mener advokat Svein Duesund i Drammen. Han har mer enn 30 års erfaring med å hjelpe asylsøkere og mener regelverket i Norge er blitt altfor strengt.

Advokat Svein Duesund

Advokat Svein Duesund hjelper Menhal Mohammad Jomaa å klage på vedtak gjort av norske myndigheter.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

Nå hjelper han blant annet kurdiske Menhal Mohammad Jomaa fra Syria som har lovlig opphold i Norge, men som likevel ikke får id-papirer.

– Det er etter mitt syn meningsløst at de som har lovlig opphold ikke får id-papirer på en ordentlig måte.

– Komplisert og byråkratisk

Advokat Svein Duesund har hatt utallige saker gjennom over 30 år. Han mener det har blitt et veldig komplisert byråkrati rundt disse sakene i forhold til tidligere.

– De dette gjelder har ingen mulighet uten hjelp til å orientere seg i dette systemet. Og vanskeligere og vanskeligere blir det for oss andre også.

Asylsøkerne som Duesund bistår trenger for hjelp til å få omgjort vedtak gjort av norske myndigheter. Enten det gjelder avslag på søknad om id-papirer eller introduksjonsprogram, familiegjenforening eller å få tilbake barn som barnevernet har tatt, eller som ektefellen har fått ansvaret for etter en skilsmisse i Norge. Lista er lang.

Les også: NOAS: Dette viser hvor restriktive Norge er

– Det er mange kategorier og saker. Men etter mitt syn har regelverket blitt strengere med årene. Derfor er det reist mange saker mot forvaltningen. I mange av dem får vi medhold, noe som etter min mening viser at det begås urett i mange saker.

– Alt jeg vil er å jobbe i Norge

En av dem han snakker om er altså mannen med lovlig opphold i Norge siden i fjor. Alt Menhal Mohammad Jomaa ønsker er å lære bedre norsk og å komme i gang med livet i Norge.

Menhal Mohammad Jomaa

Menhal Mohammad Jomaa har lovlig opphold i Norge, men fikk avslag på søknaden om å få id-papirer.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– Ja, jeg har det veldig vanskelig. Alt jeg vil er å lære bedre norsk og begynne å jobbe i Norge, men jeg har ingen rettigheter her selv om jeg fikk oppholdstillatelse i fjor.

Les også: Får ikke reisedokumenter – varsler søksmål mot UNE

Duesund sier det blir for omfattende å gå inn i mannens sak, siden bunken med papirer har vokst i takt med problemene han har støtt på det siste året. Men nå er det avslaget på søknaden om id-papirer som er viktigst. Advokaten har sendt en klage til Utlendingsdirektoratet fordi han mener klienten kan bevise hvem han er med originale dokumenter fra Syria og fra legeutdannelsen i Polen.

– Man får ikke bankkort, man får ikke jobb og man støter på en rekke problemer og blir gående i et slags vakuum.

Savner menneskelige hensyn

– Jeg mener at de mangler en slags totalvurdering av hvilke konsekvenser reglene får, man ser ikke helheten.

Duesund mener ansvaret blir for sektorisert og oppdelt, når forskjellige kontorer skal forvalte regelverket.

Hva er den største forskjellen etter din mening på hvordan asylsøkere behandles på nå i forhold til tidligere?

– Jeg synes den største forskjellen er at det er strengere bevisvurdering nå og at menneskelige hensyn ikke lenger vektlegges ved avgjørelser som tidligere.

Vil ha enklere regler

Han sier det er greit at det er strengt dersom det er gitt uriktige opplysninger, men. Det er mange som vil til Norge, men det er mange saker der det begås urett slik at altfor mange blir kasteballer. De vet ikke hvor de skal henvende seg og havner til slutt hos meg, eller en annen advokat, sier Duesund.

– Til sjuende og sist så er det jo politikerne på Stortinget som har ansvaret, de instruerer departementet som utformer regelverket.

Årsaken til at noen får avslag på søknader om både opphold og senere id-papirer dersom de innvilges oppholdstillatelse, er at myndighetene mener det er tvil om hvem de er. Det gjelder for eksempel dersom asylsøkerne har oppgitt en annen identitet et annet sted i Europa.

Dokumentbunkene i enkelte av sakene er store

Dokumentbunkene i enkelte saker kan bli ganske store, ifølge advokat Svein Duesund.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK


Mange kommer fra land der det kan være vanskelig eller farlig å få dokumenter som viser hvem de er. Svein Duesunds klient har slike dokumenter fra sitt tidligere hjemland, blant annet et gammelt pass.

– Finnes løsninger

Direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang ønsker seg en ordning der
utlendingsforvaltningen fikk anledning til å lagre fingeravtrykkene som i dag opptas i en felles fingeravtrykksbase.

– Da ville vi kunne låse en identitet til en fysisk person.

På den måten kan NAV, skatteetaten, Lånekassen, kommunene, bankene og alle andre som tilbyr tjenester til innbyggerne ville vite at personen man har foran seg har en unik identitet i Norge, skriver Forfang i en e-post til NRK.

UDI har i ulike sammenhenger foreslått en slik løsning. Det samme har Nasjonalt ID-senter gjort.

– Å ta dette videre, er opp til politiske myndigheter.