NRK Meny
Normal

Mentz Schuleruds ni muser

I den greske mytologien var De ni muser døtre av Zevs og erindringens gudinne, Mnemosyne. De var naturguddommer og beskytter de som utøver dans, musikk og poesi.

Programsekretær i NRK Mentz Schulerud 1954
Foto: Scanpix / SCANPIX

NRK Gull sendte sommeren 2007 en serie som Mentz Schulerud laget i 1953 med utgangspunkt i de greske mytene om de ni muser. Med bidrag fra flere kjente skuespillere og musikere gir han et spennende bilde av musikk- og litteraturhistorien.

Mynt med Zevs

Mynt med Zevs

Foto: Fra "Den offisielle OL-boka 1994 / Scanpix

I den greske mytologien var De ni muser døtre av Zevs og erindringens gudinne, Mnemosyne. De var naturguddommer og beskytter de som utøver dans, musikk og poesi. Egentlig er de nymfer, og selve ordet ’muse’ betyr ’den som husker’. Det var dikteren Hesiod, som sannsynligvis levde på ca 700 år før Kristus, som fastsatte musene til tallet ni og navnga dem. I ’Theogonien’, som betyr gudenens fødsel, beskriver han sitt møte med dem på fjellet Helikon i Boiotia:

Lad mig begynde min sang med Helikons muser, som råder over det store og hellige bjerg, hvor de har deres bolig; dér omkring kilden med mørkeblåt vand og om altret for Kronons’ mægtige søn de træder i dans på smidige fødder. 
(Fra Theogonien av Hesiod oversatt av Lene Andersen)

Tallet ni har gjort det vanskelig for ettertiden når de forskjellige vitenskapene skulle skulle fordeles og resultatet ble:

Urania er astronomiens muse, Polyhymnia for hymnediktningen, Euterpe for fløytespillet, Erato er for kjærlighetsdiktet, Melpomene er for tragedien, Terpsichore for korlyrikken, Kalliope for elegien, Klio for epos og heltedikt og Thalia for komedien. Det finnes flere variasjoner til denne fordelingen.

Apollon ble ofte fulgt av musene, og fikk tilnavnet ’Musagétes’. De holdt ofte til på fjellet Parnass, og der sprang det frem forskjellige kilder i berget, og diktere pleide ofte å reise dit for å drikke av dem.

Ingen vanlig mann kunne nærme seg gudene eller la seg lokke av deres vakre utseende, fordi de ville aldri gifte seg eller få barn. Kong Pyreneos forsøkte seg en gang da musene dro til Parnass. Det begynte å regne, og kong Pyreneos inviterte dem til sitt slott. Da de kom innenfor stengte han alle porter og glugger og dører, men de ni muser er også gudinner, så de skapte seg vinger og fløy ut gjennom en sprekk i tårnet. Da kong Pyreneos forsøkte å følge etter dem falt han og brakk halsen.

Kulten rundt musene var ikke særlig utbredt, men de blir ofte påkalt av diktere, som de skjenket inspirasjon. Grunnen til dette er at diktekunsten begynte i en tid hvor man ikke skrev ned verkene sine, men de måtte huskes.

Musene straffet diktere og sangere som mente at de ikke trengte dem, slik som da dikteren Thamyris skrøt av at han husket uten musenes medvirkning, de tok fra ham synet og hukommelsen. Eller faren som var så stolt over døtrenes sang at han lot dem konkurrere med musene, som vant, selvfølgelig. De stakkars jentene ble forvandlet til skjærer.

Hør Mentz Schuleruds fremstilling, blandet med sang, opplesning og musikk:

Urania - astronomiens og stjernetydningens muse

Euterpe - musikkens og sangens muse

Terpsichore - dansens muse

Erato - kjærlighetssangens muse

Clio - historiens muse

Kalliope og Polyhymnia - eposets og hymnens muser

Medvirkende:

Olafr Havrevold, Harald Heide Steen, Liv Strømsted, Gunnar Hellstrøm. Bjarne Andersen, Gisle Straume, Ingolf Schancke, Aase Bye, Erland Josefsson, Olof Widgren, Herman Wildenvey og Anita Björk bidrar med sine stemmer til opplesning. Randi Helseth, Øistein Frantzen, Guttorm Frölich og Jørn Ording bidrar med sang. Alf Andersen på fløyte, Johan Øian, Amund Raknerud på piano og Knut Torgalsen på fiolin bidrar med sine musiske talenter.

(Kilder: Leo Hjortsø, Greske guder og helter (1998), Nanna Lindefjeld-Hauge, Antikkens guder og helter (1947), Niels Chr. Brøgger, Guder og helter i klassisk tid (1958) og Lene Andersen, Hesiod: Theogonien/Værker og dage/Skjoldet (1973).)