Festspillene i Bergen satser i år sterkt på unge utøvere . Sentralt står samarbeidet med Razumovsky-akademiet i London som organiserer mesterklasser for spesielt talentfulle unge musikere. Dette er riktig og viktig for å bringe liv inn i den klassiske musikken. At den klassiske musikken, inklusive sære elektro-akustiske verker, ikke provoserer lenger, er et faktum. Men gjør det noe?
Razumovsky-akademiet er oppkalt etter en av Beethovens fornemste elever, grev Razumovsky som var en habil amatørmusiker. Drivkreftene bak Akademiet er den norske dirigent-pedagogen Alf Richard Kraggerud og Barratt Due Musikkinstitutt. Elitelever fra Norge og Norden blir håndplukket til å delta i mesterklasser i prestisjetunge Wigmore Hall i London. Men denne uken var mesterklassene lagt til Bergen. Noen av Norges fremste musikere var lærere, igår selveste Leif Ove Andsnes.
Pedagog med humor
For et fullstatt , godt voksent publikum i Logen drev Andsnes på med fem unge musikere i Dvoraks Klaverkvintett. Det foregikk med varm autoritet og masse humor. "Ikke bra skrevet", konstaterte lærer Andsnes over en passasje i klaverstemmen "..ikke så rart, Dvorak var jo fiolinist." Folk lo og girlsen i kvintetten (ja, bare jenter akkurat her) fikk økt selvtillit til å gå på gamle Antonin med energisk dødsforrakt. Etter to timers intens terping og jobbing, tok de sju minutter pause, så konsert. Folk følte seg løftet etterpå.
Talent i støpeskjeen
Enda tidligere på dagen kunne Erling Dahl jr ønske et nysgjerrig publikum velkommen til Ung nordisk plattform i Troldsalen på Troldhaugen. Her fikk vi nærmest se talentene forme seg i støpeskjeen. Morgendagens stjerner fikk prøve seg på publikum. En god idé var å starte med et spesialskrevet stykke av en norsk komponist til en bestemt utøver. Da jeg var der , skulle den 15 år gamle fiolinisten Guro Kleven Hagen spille "If I am not for myself. who will be?" av Glenn Erik Haugland. I verbalmøtet mellom komponist og utøver avkrevde Kleven Hagen svar på flere tankevekkende spørsmål; som hva stykket egentlig handlet om (solo fiolin er meget abstrakt musikk) - "om det strevsomme med å være ung" svarte Haugland - "Er du nervøs for å få stykket ditt spilt" spurte den freshe unge musikeren - "Nei, sa Haugland galant "ikke når det er du som spiller det." Guro Kleven Hagen kvitterte med usedvanlig stor autoritet i spillet. Jeg spår henne en framtid på konsertpodiet.
Må ikke alltid provosere
Mens tjuetimer'n Vildanden fortsatt er en provokasjonssnakkis i media og på gaten her i Bergen, og Støre-dialogen i Logen om politikk i kunsten får store overskrifter, spiller studentene ved Razumovsky-akademiet i Håkonshallen hver kveld. De gjør det for tilsammen noen hundre publikumere. Under disse konsertene er det ingen som buer, velter stolen eller går i protest verken av elektronikadelen eller, som igår, av den Stalin-pris-dekorerte Klaverkvintetten til Sjostakovitsj fra 1940. Men at publikum var grepet av det ekspressive spillet mellom elever og deres lærere, er det ingen tvil om. Den klassiske musikken er rett og slett ikke på provokasjons-toget lenger. Men det finnes andre tog en bør sette seg på av og til også.
