Gamal Abd al-Nasser fullførte sin offisersutdanning i 1938. Han var sterkt kritisk til ineffektiviteten og korrupsjonen som preget kong Farouks regime og dannet i 1942 et hemmelig offisersforbund. Forbundet kjempet i det skjulte mot britisk imperialisme og hjemlig korrupsjon.
Han deltok i krigen mot Israel 1948 og senere var han en av lederne av militærkuppet mot kong Farouk i 1952. Gjennom sin virksomhet i revolusjonsrådet sikret han seg stadig større makt og i juni 1953 ble han visestatsminister. I februar 1954 overtok han som statsminister. I november samme år ble Nasser statssjef. etter en maktkamp med fungerende president Mohammed Neguib.
I 1956 ble Nasser offisielt valgt til president i Egypt. Han førte en meget aktiv nasjonalistisk politikk og nasjonaliseringen av Suezkanalen samme år ledet til Suez-krisen.
Han ivret og arbeidet for å samle de arabiske land under Egypts førerskap. Dristig utenrikspolitikk og radikal innenrikspolitikk skaffet Nasser meget stor popularitet i Egypt og i andre land i Midtøsten.
Etter nederlaget i krigen mot Israel juni 1967 erklærte Nasser at han trakk seg som president. Beslutningen ble omgjort etter massedemonstrasjoner i Egypt. Nasser distanserte seg etter hvert fra de mest radikale delene av den arabiske geriljabevegelsen og anbefalte drøftinger med Israel om våpenhvile. Nassers helse ble fra slutten av 1960-tallet stadig dårligere og han døde 28. september 1970.
Gjenlyd sendes onsdag 19. desember 2007 kl. 1130 med reprise lørdag 22. desember kl. 2030.
