Rolls Royce uten sjåfør

Den norske opera kutter altså nok en gang i den allerede kunstnerisk svake åpningssesongen. Thora på Rimol av norske Hjalmar Borgstrøm avspises som konsert, Mozarts Titus og balletten Limbs Theorem spilles færre ganger, mens det mest skadelidende for det kunsterniske tilbudet, er flyttingen av Benjamin Brittens Peter Grimes til "en senere sesong" (ref pressemelding DNO). Peter Grimes skulle hatt permiere 9. mars 2009, som Bjørvikaoperaens første nye egenproduksjon på hovedscenen utenom ballett. Avtroppende operasjef Bjørn Simensen er opprinnelig kunstnerisk ansvarlig for åpningssesongen. Nå må den nye ledelsen ta ansvaret videre.

Viktig verk forsvinner

Peter Grimes med sin sensasjonelle urpremiere på Sadler's Wells i London i 1945, er et av det 20. århundrets mest markante musikkdramatiske verk. Den bitre handlingen om outsideren Peter i en karrig engelsk fiskerlandsby, full av sladder og mobbing, er høyst relevant idag. Brittens musikk er krevende men ikke hjerteløs og stygg. Teksten ivaretas som et treffsikkert kontrapunkt og orkestersatsen smaker av vind og salt sjø.

Paradoksal avlysning

Opprinnelig skulle den kjente engelske regissøren Richard Jones sette opp Grimes, til nyskrevet nynorsk libretto av Edvard Hoem. Etter hva vi forstår, var Jones' regikonsept for krevende for Bjørvikaoperaen, hvor man altså ennå ikke har lært seg å manøvrere det avanserte scenemaskineriet.

Den påtroppende operasjefen Paul Curran overtok dermed regien for Peter Grimes. Men nå skyver man like godt Grimes helt ut av Bjørn Simensens allerede skrinne åpningssesong. Begrunnelsen er nærmest paradoksale. For, som Tom Remlov sa til Musikkredaksjonen NRK P2 fredag, denne oppsetningen kan lettere ofres fordi den er en egenproduksjon.

Importerte forestillinger eller ko-produksjoner med andre hus, har man mindre styringsrett over.

Selvironisk Remlov åpner Oslo operafestival

Mens tragikomedien i opera-flaggskipet i Bjørvika ruller videre, pågår Oslo operafestival. En lutfattig fetter på tre år med motto "opera til folket".

De spiller og synger opera overalt hvor de slipper til - på gater og torg, i puber og kaféer og til og med på trikken. Den offisielle åpningen lørdag fant sted midt blant folk ; genialt symbolsk på Eidsvolds plass med Stortinget som gratis kulisse bak.

Den nybakte Bjørvikadirektør Tom Remlov åpnet Oslo operafestival på nærmest selvironisk vis - "Jeg er misunnelig på disse menneskene" sa Remlov. Han sa det med et smil. Man kan faktisk glede folk med opera uten en eneste statlig million og abslutt ingen hydraulisk sceneheis.

Pinlig ambisjon

Den norske operas uttalte ambisjon om å oppnå "europeisk toppklasse" kan foreløpig bare sies å gjelde bygning og kanskje marmorlegging.

Som en internasjonal kritiker sa det da jeg ringte kolleger i forrige uke for å høre hvordan de ser på Norge som operanasjon - "Det er som å ha verdens mest moderne bil, overflod av bensin og olje på tanken mens ingen av sjåførene har førekort."

Man kan lure på om sceneteknisk avdeling i Bjørvika overhode har meldt seg opp til føreprøven. Med 346 statlige millioner i året, er det på tide å ta lappen i dreiescenekjøring.

Les også: Nye utsettelser i Bjørvika