Det finnes mange måter å lære barn å telle på. Alf Prøysen hadde sin versjon på 1950-tallet, i eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti. Kristin Roskifte fikk Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok i fjor for den originale .
Når Anne Østgaard og Egil Nyhus nå er kommet med «123 for barske barn. Tull med tall» skriver de seg inn i en sterk tradisjon, der vi også finner den vidunderlige av Mari Kanstad Johnsen.
Tydelige inspirasjonskilder
André Bjerke har vært en klar inspirasjonskilde for Østgaard. Som hos Bjerke kondenserer Østgaard hele historier ned på få linjer. Diktene er dramatiske, ofte humoristiske, og det går på rim.
Det skal godt gjøres å måle seg med Bjerke, eller med Inger Hagerup for den del – en annen klassiker i genren. Men jeg liker ambisjonen. Østgaard skriver sprudlende og frekt. Hun leker med referanser både til eventyr og barnesanger, referanser som snarere vil treffe de voksne enn barna. Bare helt unntaksvis glipper det rytmiske.
Både tekst og bilder har referanser særlig voksne lesere kan glede seg over. Og detaljer barn og voksne kan snakke videre om, sammen.
Illustrasjon: Egil Nyhus / Cappelen DammFyndig
Det er få ting som går så lett hjem hos små barn som rim, rytme og regler. En bok som denne passer derfor supert til høytlesing. Og for en fristende måte å tilegne seg ny kunnskap på!
Diktene er oppfinnsomme og gjenkjennelige på en og samme tid. Ikke så sjelden handler de om dyr, ikke så sjelden blir noen spist. Men hvem det er, kan komme som en overraskelse.
Alle diktene tematiserer tall, uten at de utgjør en kronologisk tellebok fra 1 til 100.
Dette er en fabulering med tall, tull og tøys der ordene og rimene virker vel så viktige som selve tellingen.
Det kan for eksempel lyde sånn:
Eksemplarisk samarbeid
Ord og bilder utfyller hverandre på beste vis i denne rause boken. Egil Nyhus har en lang karriere som avistegner, og han har illustrert bøkene om Sesam Stasjon og Kaptein Sabeltann. Han har med andre ord særlig jobbet innenfor det kommersielle markedet og vet hvordan han skal treffe sitt publikum.
Også her er uhøytideligheten og kommunikasjonsviljen til stede, leken likeså. Men han kan også være subtil:
Til et dikt om to tvillinger tegner han for eksempel nattbordlampene deres som et 1-tall og et 2-tall.
I diktet om rampegutten Monty Mo, som har sagd bestemor i to, er det Nyhus' illustrasjon som løfter hele diktet. Mamma sier at Mo må gjøre Besta hel igjen. «Bare ta det helt med ro», svarer Mo – og det vi ser i bildet, men ikke hører et ord om i teksten, er at han limer den ene siden av bestemoren bak-frem og opp ned. Uten bildene er diktet morsomt, med bildene blir det enda morsommere.
Andre steder er det enda tydeligere at dette har vært et samarbeid mellom to skapende historiefortellere. Østgaard henvender seg nemlig også direkte til barna med gåter der de skal telle og finne frem til et svar. Svarene ligger i bildene, der den vennlige Nyhus har lagt inn spor til hjelp for små tall-detektiver.
«123 for barske barn» er en upretensiøs og bredt inkluderende bruksbok. Her er fakta og fabulering i skjønn forening. Boken lever perfekt opp til undertittelen sin: «Tull med tall».
