På Isegran i Fredrikstad ligger et 120 m2 stort byggverk på en tradisjonell pram av røtter.
Det er en katedral - Håpets Katedral. Katedralen blir en krysning mellom moderne kunst og verdensarv, som ber oss om å ta vare på skaperverket. Reisverket er inspirert av de norske stavkirkene, mens taket blir et storslagent plastmaleri, plast fra havet.
Forurensningen av verdenshavene er den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. Havet er grunnlaget for alt liv på jorden, og vi har alle et ansvar for å sikre det en god fremtid. Håpets katedral er mer enn et symbol; den vil bli et samlingspunkt for alle som vil ta vare på den vakre kloden vi lever på.
Det skal være et samlingspunkt, et feste mellom himmel og hav - et hellig rom. Et tempel, en moske, en synagoge, en kirke. Her er det plass til alle, uansett hvilken religion man tilhører. Håpet og havet tilhører oss alle.
Målet er å skape noe truende til noe positivt, og vise at det finnes håp - når man skaper. Det klarer vi bare hvis vi står sammen. Tro og kjærlighet er viktige elementer i denne prosessen, men det aller viktigste er håpet. Håpet om at det nytter, håpet om at det ikke er for sent. Havet binder oss mennesker sammen. Det skal denne katedralen også gjøre.
Alt på jorden er forbundet og står i et avhengighetsforhold til hverandre. Og vi mennesker er ikke noe unntak, selv om vi i mange år har levd som om vi står utenfor det hele, hevet over naturen og dets lover.
Jeg vokste opp ved havet, jeg pleier å si at jeg har saltvann i blodet mitt. Jeg trenger havet for å puste, og kjenner at jeg blir hel når havluften strømmer gjennom lungene mine. Når jeg er ved havet, lar jeg hele mitt sinn følge med.
Jeg sender alt av vonde tanker og sorg, ut i horisonten, ut i havet. Når jeg ser bilder og rapporter om maritim forsøpling, kjenner jeg på frykt og redselen for at havet er i ferd med å dø. Jeg kan jeg kjenne at jeg blir helt apatisk. Stiv av frykt – og ikke minst kjenne på en håpløshet over at man kun er en dråpe, at det ikke nytter, uansett hva man gjør.
Dette bygget er en konkret handling som lar oss, på tvers av alle religioner og livssyn- samarbeide om å bevare vår felles arv - havet.
Helene Bøksle
sanger, musiker
Musikk: Solveig Slettahjell, Tord Gustavsen, Rune Arnesen og Mats Eilertsen - «Blå salme»
