Straks skal jeg si noen ord her på NRK som har blitt sagt over folk i mer enn tre tusen år. Det er ikke mye annet man har holdt på med så lenge, bortsett fra spådommer om fremtiden - og langrenn. Det jeg skal gjøre kalles ofte å «lyse velsignelsen», og ordene ble første gang sagt over rømte slaver i en ørken i Midtøsten.
Bak ordene ligger et ønske om Guds godhet over deg, dine og dagen din. Samtidig ligger det en oppmuntring til å ta vare på de øyeblikkene du har, til det beste både for deg selv og for andre. For hvordan ser egentlig fremtiden din ut? Det vil aldri mangle dystre fremtidsutsikter og med klimakrise og stadig hardere fronter i politikkener det lett å tenke at det er på vei nedenom.
Men bak velsignelsen jeg skal si nå ligger det en trassige og håpefull tro på at verden ikke er på vei til å gå under. At døden, mørket og pandemier ikke har det siste ordet til slutt. Tvert imot er vi på vei mot å bli gjenopprettet, reparert, nyskapt. Og hver handling vi gjør i dag av godhet, vennlighet, mildhet og sannhet peker frem mot det som en dag skal komme helt. Jesus kalte det Guds rike, som allerede er overalt rundt oss, men som en dag vil komme helt.
Også denne dagen har du - og jeg - noen muligheter, mennesker og midler i hendene våre. Vi kan selvsagt behandle alt bare for en kortsiktig glede for oss selv. Men vi kan også være med på gjenopprettelsen. Og gjør vi det, kan vi ha sterkere krefter på vår side enn vi aner.
Så i håp om gjenopprettelse både her og for alltid, ber jeg, før jeg lyser den eldgamle velsignelsen over dagen og livet ditt.
Andreas Hegertun
pastor i Filadelfiakirken Oslo
Musikk: Odd-Erik Lothe - «Den finaste songen»
