Har du noen gang sittet midt i flokken din og kjent deg helt alene og misforstått?
Da vet du hvordan Oskar har det i jula. Han er ikke alene. Han hører til i en stor familie som feirer jul sammen. Men han føler seg likevel ensom. Han er ikke helt som de andre.
I hvert fall kjennes det sånn ut. At han er den eneste som ikke klarer å ta ordentlig del i gleden. Han smiler, ja. Og han ler av de klassiske vitsene til onkel Jens. Men når han trekker seg tilbake til rommet sitt, og det gjør han ofte, føler han at de andre snakker om han. Om hvor rar han er. Og hvor merkelig det er å sitte alene på rommet når alle de andre er i stua og koser seg sammen. Med brettspill, og musikk, og lyse stemmer.
Han har et mørke inne i seg. Det blir aldri helt lyst der inne. Det har vært sånn hele livet. Selv da han var barn, foretrakk han å leke alene. Han klarer ikke å forstå hvordan det sosiale samspillet skal være. Så han sier ofte noe som er feil. Det blir stille når han har sagt noe.
Derfor vil han helst være alene. Og jula blir en lang prøvelse.
Det er ikke så lett å være familien til Oskar heller. De vil så gjerne at han skal være som dem. Fryde seg over juletreet, sukke med vellyst over den gyldne, perfekte ribbesvoren. De vet ikke hva godt de skal gjøre for ham. Og de skåler til ham og roper: Nå koser vi oss vel, Oskar? Og han skåler tilbake og setter opp et smil, slik han tror de ønsker.
Det blir ofte tilgjort og merkelig.
Så den beste dagen i jula er den dagen han kan reise tilbake til sitt eget hjem. Når han går opp til huset sitt, og katten kommer og smyger seg inntil bena hans. Da faller liksom livet på plass igjen. Katten tåler mørket hans, og forventer ikke at han skal smile og le, og snakke lett og livlig om ingenting.
Han finner trøst i å høre om andre som føler seg alene midt i en folkemengde. Og han finner trøst i ordene fra Jesaja-boken om hvor Gud er:
Der sier Gud: I det høye og hellige bor jeg. Og hos den som er bøyet og nedbrudt i ånden.
VI trenger ikke føle oss glade og veltilpass for å høre til hos Gud. Nei, jeg tror Gud ønsker fellesskap like mye med den som kjenner seg feil og annerledes. Gud er hos oss. Samme hvordan vi har det.
Kari Mangrud Alvsvåg
domprost i Borg bispedømme
Musikk: Victoria Nadine - "Du er ikke alene"
