Morgenandakten tirsdag 19. januar

Mot i motgang av Jan Erik Larssen

Jan Erik Larssen
Foto: Baard Berg Wilhelmsen / NRK

I mange år har jeg deltatt på konferanser hvor jeg har fått lytte til glødende teknologieksperter som har forkynt en forestående teknologirevolusjon de neste 10 årene, en revolusjon som vil få de siste 20 årene til å fremstå som steinalder.

Vi har fått mobiltelefon, internett, droner, billett- og parkeringsapper, men bortsett fra det, synes jeg at jeg lever livet mitt stort sett som før.

Pappaen min derimot, Jan Arnth, han har gjennomlevd en revolusjon!

Pappa, født i Berlevåg 1943. Snakk om dårlig timing. Som ettåring blir han og hele familien hans sendt med båt som flyktninger til Østlandet etter at alt de eide ble brent til grunnen av Tyskerne. Innlosjert hos Nazivennlige nordmenn ble de behandlet svært dårlig og utnyttet som billig arbeidskraft.

Etter krigen dro pappa og familien hjem igjen til Berlevåg, i et forsøk på å stable livet på nytt. Det gikk dårlig. Kummerlig boforhold i trange tyskerbrakker samt mangel på arbeid tvang dem sørover igjen.

Hunndalen ble den nye hjemplassen. Bestefar Jacob og bestemor Esther jobbet stup i ett fra morgen til kveld for å bygge verdige livsrammer til sin lille familie på fire. Bestefar gravde dype grøfter for hånd og bygde huset selv.

Min Pappa vokste opp i et miljø hvor «finnmarkinger var uønsket» og hvor hans egen far og helt, Jacob, av og til kom bedrøvet hjem fra jobb fordi kollegaer og arbeidsgiver hadde kalt han «forbanna same med torskeøyer!»

På 50-tallet ble norske familier spurt om de kunne tenke seg å ta imot et tysk, underernært barn for «oppfeiting» som de kalte det. Bestemor og bestefar åpnet hjemmet sitt for lille Karin Braunschweig. Ikke verst. Hjerte- og husrom gitt til Karin ble til et livslangt vennskap.

Jeg tror bestemor og bestefar levde for å gi barna bedre muligheter enn de selv hadde fått. Deres barn skulle ikke mangle noe! Pappa fikk sykkel, piano, senere kliss ny moped og hold deg fast: BIL av sine foreldre da han fylte 18 år og samfunnet tillot at hvem som helst kunne kjøpe seg sin egen bil. Snakk om revolusjon!

Han fikk oppleve elektrisitet ført inn i privathjemmet, vaskebrett byttet ut med vaskemaskin, krypkjeller byttet i kjøleskap, vedovn byttet i komfyr og et fjernsyn hvor Erik Bye tok deg med på reise til Afrika!

Pappa bestemte seg etter konfirmanttiden for å bli prest. Han ville bruke livet på å formidle Guds grenseløse kjærlighet, nåde og håp til andre mennesker. Som student reiste han i sommerferien som predikant fra øy til øy på Helgelandskysten og holdt andakter i private hjem for små forsamlinger.

Pappa ble en høyt elsket prest og formidler, og da jeg var tenåring dro han til Zaire i Afrika for å følge opp et misjonsprosjekt han var leder for. Til Afrika, med FLY! Hvem hadde trodd det om lille Jan Arnth i Berlevåg på 40-tallet? Snakk om revolusjon!

Pappa og alle andre høyst levende 78 åringer vet hva teknologisk revolusjon handler om. De har opplevd det. Noe av det beste pappa har gitt videre er at på tross av alle forandringer i tiden, så er Jesus i går og i dag den samme.

Pappa har heller ingen frykt for å dø på tross av sykdommer og dårlig hjerte. Han sier med et smil: mitt hjerte kommer til å slå helt til jeg dør, og så siterer han Romerbrevet: om jeg lever eller dør så hører jeg herren til. Nå om dagen elsker han å sitte med hodetelefoner foran Youtube for å oppleve klassiske konserter fra hele verden. Snakk om revolusjon!

Jan Erik Larssen

foredragsholder

Musikk: Frank Ådahl – «Jag er med dig»